Bare sånn læll...

Syntes bare det var på tide med et lite blogginlegg siden det no e desember og æ e i julestemning! (Og sånn at Agnete kan få nå nytt å kommenter på:)

Ja, som vanlig har æ jo egentlig ingenting å blogge om, men æ kan jo alltids fortell at æ har vært en tur i Trondheim i helga og feira 1. desember der med (DAHLS ikke Aas) julebrus og pepperkaka med venner og familie. Kjempekoselig, gleder mæ til å kom hjem på juleferie!

Ellers går alt bra i Drammen, det begynne å bli litt julestemning i gatan der også og vi har begynt med juleverksted og sånt på skolen. No ska vi ha to uka med prosjekt hvor undertegnede ska produser 10-15 sia med noveller...lykke til. Har skreve ei og ei kvart da så det ska vel forhåpentligvis gå greit. No har æ forresten akkurat sett "Love Actually", verdens fineste julefilm, blir rørt hver gang!

Men ok, siden æ ikke har nå mer og skriv (jada, så interessant e livet mitt for tia...eller æ trur kanskje heller det e det at det skjer så my at æ ikke veit ka æ ska skriv om) så avslutte æ med en liten hilsen til Agnete:

"don't rely on everything I saw...it's just that I have not been wrong before"

"GIVE ME MY COLORCOAT, MT AMAZING COLORCOAT!!!"

Løsningen på ostekakemysteriet i Uppsala

Dette innlegget er dedikert til: Ida, Susanna, Jens Gunnar, John Sverre, Nicolai, Debora, Torgrim, David, Per-Steinar og meg selv:)

Som alle vi som var i på Europakonferensen i Uppsala i sommer (og kanskje noen andre som ble fortalt om det seinere) husker var det svært vanskelig for oss nordmenn å bestille ostekake i cafeteltet. Svenskene forstod nemlig ikke hva vi mente og svarte flere ganger at de ikke hadde ostekake på menyen. Først da vi brukte ordet "chesecake" fikk vi det vi skulle ha. Derfor ble vi gående å lure på hvorfor svenskene brukte det engelske ordet. Vel, nå har jeg funnet svaret! Det har seg nemlig slik at det er en stipendiat på skolen som kommer fra Sverige. han heter Fredrik, og da vi satt å så på film her en dag kom jeg på at jeg kunne spørre ham om hvorfor svenskene ikke forstod bestillingene våre i sommer.Jeg fortalte ham historien og da jeg kom til den delen hvor svensken påstod at de ikke hadde ostekake utbrøt han:
"Åh! neineinei, stor misforståelse!"
Så forklarte han at i Sverige så er ostekake en slags tykk pannekake som blir laget med egg og smør og som dermed blir mer en middagsrett. Altså var svenskene bak disken i cafeteltet helt ærlige da de påstod at de ikke solgte ostekake der. Chesecake derimot, som det svenske ordet for vår ostekake kunne de servere. Eureka! Så slapp vi å lure mer på det:)

You think you know somebody...

Jaja...nok en gang må æ del min dype, dype skuffelse over den norske befolkning og demmers mangel på disiplin når det gjeld å hold sæ unna julemarsipan, julebrus og andre julegreier som butikkan får ut allerede i oktober. Og akkurat som i fjor ("Forrådt" het innlegget, hvis nån huske det?) må æ si at æ e SPESIELT SKUFFA over samtlige familiemedlemma, som altså allerede har satt til livs både to og tre boksa med pepperkaka! Makan! You think you know somebody...
Men her har dem altså, atter en gang, gått bak min rygg. Og det ska dem bare vit; æ skamme mæ på demmers vegne. Når det e sagt ska æ innrøm at også æ har vært i butikken og kjøpt en pakke med julemarsipanpølsa, men det va ikke til mæ, det va en gave til en av dem prinsippløse kompisan mine, og bare så det e sagt: Æ SKJÆMTES da æ skull betal den, og følt mæ som en sviker! So this one goes out to everybody who's not sharing my opinion! Shame on you! Og bare husk: Æ veit kor dåkker bor! Muahahahahahahahaha!:)

"Hello, is it me you're looking for?"

Ja, no føle æ at det har vært litt for mange "det-her-skjer-i-livet-mitt-innlegg" på rad, (og det blir fort litt kjedelig) så her kjæm et etterlengta (fra mi sie i alle fall) kjempeseriøst innlegg av typen "forrådt" og "gi mannen en hovedrolle".

Det æ har tenkt å ta opp no nemlig, e et problem som æ har gått å irritert mæ over ei god stund, og æ regne med at mange e enig med mæ (bare at dem kanskje ikke har tenkt over det). Ok: det e jo sånn at av og til så miste man ting, eller rote dem bort (enkelte vil påstå at dem ikke har rota bort det men "forlagt" det. Spør du mæ så e "forlagt" bare et penere uttrykk for "rota bort". Har du lagt en ting på en så lur plass at du ikke finn det igjen så e det jo bort, og da har du rota det bort) og veldig ofte e det viktige ting som nøkla, busskort, mobil eller lommebok som forsvinn, og ofte når man har skikkelig dårlig tid. Det som e så bra da, hvis det e telefonen som e bort så kan man bare ring sæ sjøl, og hør kor den e. Veldig effektivt og lettvindt! Men koffor går det ikke an å ring til busskortet eller lommeboka? Det hadd vært så greit. Ikke at dem hadd trengt å svart, men bare gitt en liten lyd fra sæ, sånn som telefonen. Hvis æ hadd vært oppfinner hadd æ skulla funne opp en liten chip eller sensor som man kun feste på alt man hadd lyst til å ring. Da hadd det gått my forter å finn ting, og verden hadd blitt et bedre sted å lev i...trur no æ da:)

Drammen

Ok, liten rapport fra min nye tilærelse her på Danvik Folkehøyskole i Drammen:

Skolen er kjempefin, og ligger vegg i vegg med Marienlyst stadion og bare 15 minutters gårut unna sentrum. Jeg og min romkamerat (som er ei veldig hyggelig jente fra Asker) har rom 311 i tredje etage og vinduet vårt vender rett mot sentrum, så vi har kjempefin utsikt om kvelden når lysene i byen blinker (det er faktisk ganske luksus for meg som er vandt til å stirre rett i veggen til naboen). Ellers er undervisningen, den vi har kommet i gang med i alle fall, veldig bra. Jeg har linjefag med forfatterklassen tre dager i uka og ellers blir det musikal, volleyball og låtskriving som valgfag:) har truffet masse morsomme folk her, men det er litt vanskelig å prøve å bli kjent med så mange på en gang. Sosialt er det i alle fall, om man selv legger opp til det. i går spilte vi Fantasi i over to timer, og før i uka har vi hatt vannrugby i svømmehallen og kubb ute på gårdsplassen. Veldig gøy! Fordi vi er en medieskole får vi også mye tilbud om å dra inn til Oslo for å være publikum på diverse show. Torsdag var vi i nrk og var med på "Kvitt eller dobelt" og neste mandag er det "Pokerfjes". Mye morsomt som skjer framover altså.

Ellers er det mest folk fra oslotraktene her, og jeg blir mobbet for dialekten min:p her en dag var det to gutter som fikk sjokk da de hørte at det var mulig å si "ei æppel" i trøndelag. og ord som "taislat", "farskat" og "arti" har de nesten aldri hørt om før, for ikke å snakke om "shø" på slutten av hver setning. Jaja, med andre ords står alt bra til her, selv om jeg gleder meg til å komme hjem til høstferien:)

PS. Agnete, hvis (eller bør heller si NÅR) du les det her: Æ har lært romkameraten min "hadd du enten..."Hu tok det faktisk med engang, selv om alternativan e mer realistisk enn ka når du og æ driv på!

Tribute

Nå skal jeg ikke snakke for alle andre, men njeg vil si at jeg synes at blogg er en genial oppfinnelse. Det er på en måte en blanding av en slags dagbok, og en personlig nettavis samtidlig som det er et forum hvor folk kan kommentere og diskutere. Derfor lager jeg nå en liten post hvor jeg uttrykker min takknemlighet ovenfor oppfinnelsen blogg, som jeg er veldig glad i. (Og jeg tror jeg kommer til å blogge til den bitre enden, og oppfordrer andre til å gjøre det samme)


I denne forbindelse vil jeg også uttrykke min takknemlighet over folk som er inne og besøker bloggen min, og kommenterer. Veldig hyggelig:) Og selv om det er flere innom vil jeg gi en spesiel tribut til den personen som har vært den ivrigste kommentatoren på min blogg i det siste:

AGNETE:)

For å gjøre seg fortjent til denne tributen har hun:

- vist stor interesse for bloggen

- Kommentert ivrig på samtlige innlegg (selv de hun ikke hadde peiling hva handlet om)

- Innspirert bloggeren (altså) meg til å blogge enkelte innlegg (og selvfølgelig kommentert ivrig etterpå)

Håper dette vil fortsette. Takk for bra innsats:)

Hur bra som helst-volum 2 (Jens Gunnar)

Siden æ e en inkompetent datahater som ikke engang klare å rediger blogginnlegget mitt for å ta med enda et bilde så lage æ like godt en ny post. Her er noen bilda av Jens Gunnar sin dobbeltgjenger. Vel og merke likna han bare på en viss avstand, men da va dem sannelig lik. Det e verdt å merk sæ at det e Jens Gunnar selv som har tatt bildan:

John Sverre under et møte: "Sjå! Jens Gunnar filme!"

Se på det utrykket da!:) *likne*

Hur bra som helst!

Det er vel et dekkende ord for Europakonferensen i Uppsala:)

Æ va der for første gang i år og selv om æ hadd venta mæ at det var stort så gikk det over all forventning. Vi på tre møta hver dag (bortsett fra en dag vi dro til Stockholm, og en dag morgenmøtet var så kjedelig at vi ikke gidda å dra på ettermiddagsmøtet) og det var kjempeherlig. Hele Livets ord var fyllt opp med folk som lovprist Gud av hele sitt hjerte og sjel og alt det der. Folk dansa, sang i tunga, løfta hendern og hoppa opp og ned så hele galleriet rista (hehe...det va litt skummelt). Men uansett det va herlig og se. Dessuten var det kjempemange gode budskap å hør. Blandt predikantan va Ulf Ekman, Kong Hee, Mark Conner og Charles Whitehead. Underbart! Det va også lovsangskonsert med Reuben Morgan og bande hannes (han hadd med sæ en utrolig stilig gitarist som det va helt umulig å ta bilde av siden han aldri kun stå i ro. Argh!) Vi så et dramastykke som het "Låt oss aldri glømma" og handla om jødan under andre verdenskrig. Det va en gutt der som spilt en ex-ss-soldat og han va SÅ flink. En gang under stykket reist han sæ fra plassen, sin som va bak et bord, og fremført en monolog som va til å begynn å grin av. Æ bøye mæ i støvet, gutten var dritgod!

Sånn ellers så fikk vi opplev ganske my bra. Vi dro inn til Stockholm og shoppa (trur guttan brukt mer peng enn oss) og vi dro på en kjempebra sjokoladebutikk. Dessuten a det en bilbrann rett utafor blokka vi bodd i, og vi fikk anledning til å se en elg da vi va på vei hjem (takket være Debora som rope "Sjå elgen!" når alle andre ligg å søv i baksetet. Kjempebra:)

Vi opplevd også at svenskan ikke forstår norsk. Et ord dem hadd spesielt problem med va samensettningen av ost og kake. Vi kom til kafeen utenfor Livets ord og sa:

"En ostekake"

"Hva?"

"En ostekake"

"ehm...nej, det har vi inte"

"Cheescake?"

"a-ha du, cheescake, ja det har vi"

Og det va jo minst en av oss innom der hver dag for å kjøp ostekake og dem tok det aldri altså. Det va helt snålt for vi forstår jo dem kjempebra. Det eneste ordet vi ikke hadd peiling på va "ljuvlig" (???). Dem brukt det hele tida og æ trur det e et adjektiv som betyr nå somt som "herlig" eller "skjønt". Men kæm veit...Dem brukt også uttrykket "hur bra som helst" til absolutt alt. Først lurt vi litt, men fant etter hvert ut at det mått bety nå sånt som "så bra som bare det". Svensk e et arti speåk altså. En anna typisk kjennetegn på møtan va at kolektprekenen va hur lang som helst, og at dem (eller særlig Ulf Ekman) hadd en tendens te å si :"åh, jag bare kjenner at om du er her i kveld så skal du bara lyfte dina hender og....jag kjenner at ....halleluja, pris Gud...jag bare kjenner at du ska øvergje alt til honnom...hallejula..åh..." Og hvis dem ikke hadd nå spesielt å si så sa dem: "åh...jag bare kjenner at...åh!" Nei det va herlig (og ganske komisk) å hør på.

Så vi har hatt en hur bra som helst tur, i følge mæ, og æ anbefale alle som ikke har vært der til å dra neste år eller på nyttårskonferensen. Her e nån bilda fra turen:

Ida og æ på McDonnals i Søderhamn.

Nattmøte med Joackim Lundquist.

Gruppebilde foran slottet i Stockholm.

Busted! Samtlige av guttan i kø på Topman.

Bilbrann i Gottsunda. Skal si æ va litt nervøs ja..

Rommet til Ida, Susanna, Debora og mæ.

Det beste va at ingen brydd sæ om at det så ut

som et bombeatentat!

Siste kvelden spist vi pizza på Istambul.

En liten rapport fra sommerferien min..

Hitra og Harry Potter

Fredag ettermiddag bar det utover til Anderskog på Hitra, verdens vakreste øy. Det mener jeg faktisk. Hitra er den fineste plassen i hele verden (selv om jeg ikke har vært overalt da). Tingen er at Hitra har alt; skog, jorder, buskas, svaberg, fjell bekker, små koselige hus og ikke minst havet. Særlig når solen skinner er det vakkert. Som vanlig gikk jeg mine ensomme turer langs havet og så på bølgene som kastet seg opp etter steinene i fjæra. Jeg pleier å late som om jeg har shipwrecked! Da blir det mye mosommere å gå på tur:)

Men det ble også noen timer inne i hytta og da hadde jeg nok å henge fingrene i. For noen dager siden fikk jeg nemlig et aldri så lite panikkanfall da jeg fant ut at "Harry Potter og føniksordenen" kommer på kino 13.juli og at jeg ikke hadde startet på boka. Panikk!!! Så nå driver jeg å stormleser den for å prøve å rekke det til ikke så veldig lenge etter premieren. Jeg er kommet til side 100 av litt over 800...jadajada..

Men, uansett, her er noen bilder fra verdens vakreste øy:

Hadd du enten...

Verdens mest geniale lek! Opphavet er ukjent, men det er grunn til å tro at leken oppstod blandt dekadent skoleungdom som ville få tiden til å gå fortere i timene. Leken går ut på følgende: Man gir motspilleren to alternativ ved å spørre "Hadd du enten (...) eller (...)" Poenget er at begge alternativene skal være så sprø at det ikke er mulig å velge. Leken er ekstremt underholdende, men hjelper også folk til å innse at valgene man står ovenfor i det virkelige livet ikke er så ille.

Altså det va sånn Agnete og æ vart sittende i hamocken på plattingen på byåsen i to tima og le så hele nabolaget hørt det. Det ene påfunnet toppa det andre, og etter hold på tok det helt av. Desverre trur æ den nye naboen satt ut på verandaen over og hørt på. Han kikka litt rart på oss da han gikk ut for å si det sånn. Æ huske ikke alt vi sa, men her er noen eksempler:

Agnete: "Ok...hadd du enten villa, på et kjempefint cocktailparty, dratt fram en fresbee og ropt "kæm vil værme?!" ELLER hadd du villa klipt av alle bussjåføra i Trondheim barten?"

Sanna: "Okok...hadd du enten villa, hver gang du hørt en Les mis-sang insistert på at det va Ozzy Osbourne, ELLER hadd du villa kledd dæ ut som Ozzy og framført hele Les mis på Nordre alein?"

Agnete: "Hadd du enten villa servert rabarbragrøt uten sukker til alle gjestan som kom på besøk, ELLER hadd du villa, uten å si det, antatt at dem skulla hatt med mat, og derfor sotte fram alt du tilfeldigvis hadd i skapet?"

Sanna: "Men hadd du enten villa ha, under en kjempviktig konsert med koret på folkehøyskolen, ha ødelagt opptredenen ved å slå hjul foran koret i svart trikot ELLER ha sneke dæ inn på dobbeltrommet til den kjekkeste gutten på skolen, helt ei bøtte kaldvann over han og så framført "På loven sitter nissen " iført en trang rød julenissekjole?"

Agnete: "Hadd du enten villa ha kjøpt alt harry-potter utstyret dem har i filmen, og gått rundt å snakka engelsk og lata som du gikk på Galtvort hele skoleåret ELLER hadd du villa hatt på dæ den busken (peker på en grønn busk) på avslutningssermonien?"

Sanna: "Ok..hadd du enten villa ringt på til naboen din hver dag, i svart trikot og insistert på å fremfør en performance for han ELLER hadd du villa, hver dag, dratt trampolina di over på hannes plæn og ringt på å anklaga han for å ha stjælt den?"

Sanna: "Okok..den her e bra: Hadd du enten villa, en gang i måneden, ha arrangert hallingdans på platten til naboen, med hatt , bunad og fele ELLER hadd du villa, hver dag, ha ringt på til naboen, iført fullt skiutstyr og spurt kor HAN va da Oddvar Brå brakk staven?"

Sanna: "Hadd du enten villa, første gang du skull treff svigers, ha, like før dem åpna døra, tatt på dæ håndjern og skreke og bråka og sagt at kjæresten din hadd kidnappa dæ ELLER hadd du vekt kjæresten din sånn ca. en gang i uka og spurt om han ble med å sett opp trampolina?"

Sinnsykt morsomt:) Folk som leser dette innlegget kan forresten gjerne svare, eller komme med egne spørsmål.

Wow! I mean wow!

Joda, vi har vel alle hørt Nickleback sin utrolige plate "wow! I mean wow!" med nummer en hitten "Sharing the night with the other me"? Fantastisk, ikke rart den toppa hitlistan. Og mens vi snakke om hitlista og gode plata må jo også Coldplays plate "I wrapped myself in gaffa-tape" nevnes, med låta som "Perfect alibi (it just wasn't me)" og "Hitting the highway". Sistnevnte går som følger:

"Hitting the highway while beating the blues
Hitting the highway while beating the blues
Taking your bullet and making me choose
The winner is gone so I'm bounded to loose"

Nydelig sang! Så va det jo J-lo si plate "Still don't know why you left me" med klassikere som "Garlic is my middle name", "I'm grumphy in the morning" og "I like to hit you in the evening". Det ble sagt at plata si litt om J-lo som person, og det e kanskje ikke så rart at den daværende kjæresten hennes, Justin Timberlake svart med plata "No regrets (for leaving you)" med slagera som "A brad new every-day life" og "Now I eat nuddles whenever I want". (Inspirert av sistnevnte skrev Nelly "Steam my rice (but curry? Hell no!)" som også ble en slager) Videre trur æ det var Travis som hadd slageren "Grasshoppers under my bed" og No doubt som hadd "Diamonds in my toilet" (begge basert på sanne historier). Ja, det e my fantastisk musikk rundt i verden:)

- dette innlegget er dedikert til Det Norske Selskab.

one down-three to go!

Jaja, då kunne ein ikkje lure seg unna lenger, det er berre å hive seg rundt å starte lesingja. Halleluja! Først er det fagdag i norsk, berre 900 sia pensum (!). Så kjem sidemål med teksthefte, dernest drama og samfunn og til sist teaterproduksjon. Så er det slutt:) For min del var det norsken eg grua mest for, derfor las eg alle tre bøkene ein gong til og i går kveld var eg så lei at eg kunna ha hive dei, alle tre. Men det viste seg sjølvsagt at eg nestan ikkje fekk bruk for noko då eg idag fekk ei oppgåve om Henrik Wergelands liv og forfatterskap. Det meiste eg skreiv kunne eg frå før, men det blei jo og ei ok svar på oppgåva. Det er herleg å vere ferdig, sjølv om det er mykje igjen. Eg vonar det går like bra på dei tre neste:)

Pensum + litt mer... Eg og Lene gjekk grundig gjennom stoffet..

Men heldigvis tar ein seg tid til ein aldri så liten (kjempelang) omgang Ringenes Herre-risk, sjølv om ein sitt nedlessa i eksamnespensum. Personleg har eg berre spilt risk ein gong før, men eg merka fort at heretter skal spille det mykje oftare. Nokon (kremt-kremt Morten) syntas til og med at det vart litt for mykje av moroa til tider. ("Syns dåkker det her e arti??") Og det synast vi jo sjølvklart ikkje...risk er jo eit gravalvorlig spill...

Å-hååå! Her er det god mot ond all the way!

Frå venstre og rundt bordet: Sanna, Heidi,

Morten, Agnete (som tar bilde)

Agnete:(rød) "Ja, Sanna, æ angrip dæ æ da"

Sanna (svart) "Jaja...med den lillen der??

Agnete: "Neimen æ kjæm her shø..."

At det går aaaaaan!

Ok, endelig en oppdatering! Greia har vært at æ ikke har komme mæ inn fordi "passordet ikke har funka" HAHA! Latterlig, æ veit jo at æ bare har ett passord. Uansett, æ fikk krisehjelp og fant ut at det va brukernavnet som va gæli, så no e æ back on track.

Men..det æ egentlig skull uttrykk min frustrasjon over her, e den filmen æ så på kino på søndagen: "Zodiac". Æ mene kom igjen daaaa! Ok, så det handle om en morder som drep folk og ringe og si ifra til politiet etterpå. Han sende også brev til flera avisa og ber dem trykk en kode og så videre, egentlig ganske freaky. Men æ mene ærlig talt. Hvilken filmskaper (for ikke å snakk om dramaturg) tror at publikum orke å se HELE etterforskninga! til og med dem fire åran dem ikke hørt en dritt fra the Zodiac (altså morderen) mått dem filme. Åja, det e kjempespennende å se en detektiv sitt på kontoret sitt å tvinn tomeltotta! Seriøst, dem filma at saken ikke hadd nå framgang! ka ska man si om sånt? Æ følt at æ va med på hele etterforskninga i reell tid (altså over 30 år). Det e akkurat som lærern min i videoproduksjon si "det kjedeligste som e e filma om folk som går", det her va samme greie følt æ. Riktignok var det nån skikkelig skumle scena, men mellom dem va det tima med dautid. Den va faktisk kjedeligere enn "Brokeback Mountain" og "Troy" til sammen, ka gir du mæ??? Da e det ille altså. og det til tross for at det va samma regisøren som "Fightclub" og "Seven". Nei...sorry, "Zodiac" e ikke til å anbefal!

"Å-hå!"

Ja, da har vi hatt seks fantastiske daga på påskefjellet. Været var strålende (i alle fall i starten) og, selv om vi ikke fikk stappa sju par ski inn i den bitte-lille forden til Gunnestad så hadde vi ei fin uke ut i frisk luft. Vi gikk tur langs skutersporet, bygget verdens fineste iglo, og rente oss på akebrett, midt i skiløypa, noe som var til ergelse for enkelte. Hvis man skal nevne noe som gikk igjen må det vel bli "Shabadabadong"Grandiosa reklamesangen ("Full pakke! Shabadabadong, lemus i underleppa osv") og "Halleluja du bor i meg, halleluja jeg priser deg, det strømmer over av liv og glede i fra deg, Å-hå". Vi hadde også noen runder med: "Da bryter LOVSANG i fra sjelen ut!", men det var de to førstnevnte som dominerte. Vi spilt masse morsomme spill også. Nån lært sæ Blackjack for første gang-og tapt (hehe...), nån la ikke ut paran sin i Svarte-Per, og nån hadd ikke hørt om Peterkirke, for ikke å snakk om at enkelte juksa så det sto etter i Kortskalle...
Også møtte vi forresten en fyr i skiløypa som tydeligvis var litt irritert på ni tullinger som trasket midt i sporet, så han kjørt nesten rett inni oss og kauka: "ååå HOI!". Vi skjønt ikke ka han dreiv med, han skull ikke den veien gang. Så vi spekulert jo litt da,og det beste va at vi møtt på'n igjen da vi skull ned med bagasjen på onsdag, og da va han på vei opp. Og gjett kæm som kauka "ååå HOI!" akkurat i det vi passert'n! Da flira vi godt:)

Ellers har vi hatt mange internspøka og masse bra (eller dårlig?) humor, og det var en kjempefin tur, som æ ikke kjæm til å glem med det første:)

God påske til alle sammen!

Snakk for dåkker sjøl - æ e IKKE me!

Det e sikkert fler enn mæ som har lagt merke til dem blå banneran og plakatan som heng rundt omkring i byen (for eksempel på bussholdeplassan) no for tia. Du ska faktisk vær ganske god for å gå glipp av dem, slev om dem ikke utmerke sæ nå særlig. Dem e blå, som sagt, og har påskriften "æ e me!". Da æ først så dem skjønt æ ikke ka æ va med på. Altså budskapet va jo ganske klart, æ va med på ett eller anna, og det va jo greit nok, men akkurat ka æ va med på, det va ikke så greit å vit.
Det va ikke før nån uka seiner æ fant ut at dem her plakatan faktisk va en kampanje for å ha OL i Trondheim i 2018!!!! Og så påstår dem at Æ E MED på det?? Nåkka så frekt, snakk for dåkker sjøl, æ e ikke me! Faktisk e det dårlig gjort å dra alle trøndere over en kam på den måten. Greit nok at det finnes nån, enten veldig sportsinteresserte, eller veldig PR-kåte, eller rett og slett hypersosiale folk som gjerne vil ha byen full av idrettsutøvera, presse og turista, men æ e IKKE en av dem. Nei, dem som e så interessert kan værsågod å reis til den plassen OL ska arrangeres, men bare ikke dra det med hit. Faktisk synes æ det e litt flaut. Trondheim, som e en så fin liten kulturby med Nidarosdomen og Bakklandet som nån av dem mest populære "turistatraksjonan" ska no bli OL-by! Forkastelig! Altså når man ska forklar folk hvordan Trondheim er så kan man ikke si "du veit, Nidarosdomen, Sverresborg, Bakklandet" for da kjæm dem ikke til å skjønn nåkka. Hvis man derimot si "du veit, OL i 2018" går det opp et lys for dem. Nei, det synes æ e for gæli, det hold med Lillehammer, vi treng ikke to OL-bya! Det e no i alle fall min mening!

Sisten!

Ok, da har æ og fått sisten, så no får vi sjå om æ gjør det her rett da. Først reglan: Den som har'n må skrive seks rare ting om sæ sjøl på sin blogg. Deretter må han gi "stafettpinnen" videre til (var det) fem (?) andre som skal gjøre det samme på sin blogg. Han må da legg igjen en komentar på bloggen for å si ifra til den som "har'n" og for å innformer om reglan. Litt rotat forklart, men æ trur det va sånn det va:)

Så da e det min tur:

1. Æ finn opp persona, og trur at æ kjenne dem. Det kan kanskje høres litt morsomt ut, men i det øyeblikket du begynne å referer til ting dem har gjort, som du egentlig bare har funne på, bli det bare skummelt. Det hende faktisk at æ (i en samtale) kan finn på å nesten si nå sånt som: "Ja, akkurat som Adrian-" før æ må si til mæ sjøl: "Sanna! Skjerp dæ, du KJENNE INGEN som hete Adrian, og du har aldri gjort det!" Det hende også at æ forveksle folk æ har funne opp med folk æ faktisk veit om. Freaky!

2.Det verste æ veit e når luka til cd-spilleren står åpen mens spilleren e av! Æ hate det. Hvis cd-spilleren e slått på så e det helt greit at luka (som på min spiller e oppå selve steroen) står opp, men i det øyeblikket æ slår den av uten å trykk på open/close knappen så den går ned.....AAAH! det e helt grusomt!

3. Æ har en ting for birolla som enten e tvers igjennom ond, dør, eller bare e lite med fordi dem e birolla. Uansett om det e film, bok, teaterstykke eller til og med hørespill så klare æ å fall pladask for en fyr som e med i sånn to scena eller liknende. Og hvis han e med så dør han alltid til slutt. Ofre sæ for fedrelandet, eller e "feil mann på feil plass til feil tid", eller reise bort eller nå anna tull. Slår aldri feil!

4. Æ snakke veldig my med mæ sjøl, og da e det ikke snakk om nå sånn som: "hm...kor la æ telefonene min no igjen da....æ hadd den her..." Men mer laaaange dialoga mellom to folk, ofte på anna dialekt eller engelsk (av og til på spansk og eller tullerussisk). Så går æ no der da, mens æ vaske eller e på vei til butikken, eller kjøre bil, og har en samtale med mæ sjøl. Ofte begynne dem to folkan å krangle, og da bli dem ikke enig. Av og til skriv æ ned det dem har krangla om, men det e ikke så ofte.

5. Æ e utrolig mørkredd. (veit ikke om det e så rart da men...) Iallefall, så tørr æ ikke å gå alein til utedoen på hytta. Hver gang så forestille æ mæ at det kjæm, tja, det variere fra gang til gang, men for eksempel en vampyr, varulv, anna demon, øksemorder, han gale fyren i "Villmark" eller kæm som hels andre galinga og ska ta mæ. Æ pleie også å forestill mæ at det står nån oppi doen, derfor tør æ aldri å se ned, bare sett på lokket fort etter mæ, og spring inn igjen. Veldig ofte ser æ ogsså for mæ at nån følge etter mæ når æ går hjem alein i mørket. Det sære e at det e alltid overnaturlige greier, aldri en seriemorder eller voldtektsmann.

6.Når æ les ei bok e æ nødt til å les slutten først. Det vil si, æ les ikke sistesia, det bli FOR dumt, men æ åpne boka på slutten og skumme gjennom nån sia. Det gjør æ også i midten av boka, og i starten. På den måten oppdage æ ofte hvem av birollan som dør før æ har komme dit. Sinnsykt irriterende, men æ klare ikke å la vær....

Gi mannen en hovedrolle!

Nå synes jeg det er på tide at noen tar tak i en sak som alltid irriterer meg på film, teater og i skjønnlitteraturen; nemlig birollene som skulle ha vært så my mer enn en birolle. Hvor mange filmer er det ikke laget, hvor man (eller i alle fall jeg) sitter å venter på scener der den kjekke, sjarmerende, eller ekstremt kule birollen skal dukke opp, bare for å si en replikk, og så forsvinne ut og ikke komme tilbake før mange scener senere. Eller i en roman, hvor man blar framover i boken for å se om det snart kommer et kapittel med nettopp denne birollen. Utrolig irriterende.
Nå skal jeg ikke dra alle over en kam, men mitt problem er i alle fall at de karakterene jeg faller for er enten:
- onde (altså skurken i historien)
- Balanserer på grensa mellom birolle og statist
- dør i løpet av handlingen
Ofte inntreffer en kombinasjon av disse, for eksempel "den slemme skurken dør i løpet av handlingen" eller "skurken er en birolle" eller "birollen dør". Sistnevnte er den verste tror jeg, ikke nok med at man ikke får gleden av å beundre birollen gjennom hele filmen, men han dør faktisk på slutten, og det er ikke noe håp om å få se ham i en eventuell oppfølger. For a shame!
For å understreke fakta skal jeg liste opp noen biroller som absolutt ikke burde ha vært biroller:

- Jed i "The beach" av Alex Garland, (som forresten har blitt helt fjernet i filmversjonen, det sier litt.)
- Forræderen i "King Artur" (som er birolle, skurk, og dør til slutt)
- Zigzag i filmatiseringen av "Holes"
- Pil og bue mannen i "Eragon"
- Forfatteren (Adrien Brody) i "King kong"
-Will Scarlet (Christian Slater) i "Robin Hood"
- Kåre Conradi i "37 1/2"
- Han pene alven som har en replikk i "Ringenes Herre: To Tårn"
- The artful dodger i "Oliver Twist", av Charles Dickens
-William Dafoe i "Platoon"
-Samuel L Jackson i "Pulp fiction"
- Djimon Honousou i "Gladiatoren"
-Enjoulras og Gavroch i "Les Miserables"

Så alt jeg kan si er: Gi mannen en hovedrolle! da er jo problemet løst. Det er ytterst sjelden at hovedrollen dør, eller er lite med, eller er ond for den saks skyld, så hvis alle birollene hadde fått store roller så hadde alt blitt mye bedre!

Jaja. Da var seks Jubeleiumsforestillinger for Ringve videregående skole unnagjort. Den siste vart spilt i går med fullsatt sal og stormende applaus. Publikum var helt herlig, dem flira på alle dem "riktige" stedan og klappa etter hver scene, nåkka som er heller uvanlig i teaterstykker. Dem va iallefall begeistra, og det va bra!
Så da kan æ jo bare understrek at for alle dem som hadd desperat lyst til å se mæ dans i bygningsarbeiderklær og gul, stygg hjelm så gikk sjansen fra dåkker i går. Synd det, dåkker villla fått dåkker en god latter:p

Men (selv om det va trist å lever tilbake drakten og hjelmen til sivilforsvaret) så var det jo litt deilig å vær ferdig. Æ har vært på skolen 14 daga i strekk, og det bli ikke tid til å dra hjem på ettermiddagan, så det bli bare å dra ned til byen og spis for så å møt opp igjen for kveldsforestilling. Også e det alltid my styr og masse som ska ordnes, så dem siste dagan har vært prega av for eksempel: "Kor e gaffateipen!!" "Har nån sett hjelmen min, den lå på bakrommet" "Ned med musikken Erik!" "Sanna, vi må fest sceneteppet igjen!" "Har du sett Lina?" "Kan æ lån eyelineren din?" og "Kan vi få mer lys og litt høyer musikk på slutten?!"
Men det er veldig arti og da, så ska ikke klag, og når vi får så god respons fra publikum så er det verdt alt strevet!:)

...Når det e sagt vart det my dautid og, og da satt Sanna på maclabben og tulla med photoboot:

Bøye mæ i støvet!

Ok...etter å ha hatt en diskusjon (som egentlig bare var et spørsmål, men endte som en diskusjon) forrige søndag om hvorfor (særlig) gutter ikke bruker pysjamas, men sover i bare boxeren fant æ ut at det her mått prøves! Det var forresten en ganske interessant diskusjon hvor æ prøvd å forstå at det ikke var hverken kaldt eller upraktisk å sove i bare boxeren. Og la mæ bare understrek at da diskusjonen var ferdig forstod æ det fremdeles ikke...Så i går kveld prøvd æ altså det her. Det vil si ingen pysjamasbukse, ingen t-skjorte, ikke engang sokka, bare en boxer fra Dressmann med påskriften "mans underwear".
Altså, æ ska ærlig innrøm at det ikke var så ubehagelig som æ hadd forestilt mæ, faktisk var det helt ok, men når det er sagt skal følgende faktum understrekes: æ FRØYS! Men, bortsett fra det så kunna det ha fungert. Ulempen er jo at æ e avhengi av å ha ei t-skjorte i nærheten da som æ kan sleng på, tilfelle det bli razzia, eller huset begynne å brenn. Der har guttan en fordel, men siden æ trur æ kjæm til å bruk lang tid på å innse at æ kan legg bort pysjamasen for godt så er det vel egentlig ingen grunn til å være bitter for det!:)

Forestilling!

Men først; Ka skjer med skrifta?? koffor e den dobbelt så stor og ikke times new roman? Æ ser at det e ikke bare på min blogg, men på enkelte av dem andre linkan også...hm...æ har I ALLE FALL ikke vært borti nå innstillinga, så da har det vel bare skjedd av sæ sjøl da eller? Litt rart det og, men ok...

Ja, uansett så blir det snart forestilling igjen på Ringve videregående skole. Vi skal sette opp "Jubeleiumsforestillingen Ringve 50 år" (dårlig tittel spør du mæ, men æ hadd ingenting med det å gjør, så da får det bare vær) Det æ derimot hadd nå med å gjør va scenografien. I dag har vi skaffa (og malt) pappeska, og lånt bruskassa, det vart masse styr, men med scenelys kan det bli bra. Poenget e å få scenen til å se ut som en byggeplass. Videre skal vi ta inn scener fra 60, 70, 80 og 90-tallet, for å markere det som har skjedd på Ringve opp gjennom tida. Vi har ikke manus enda, og premieren e på tirsdag ("nja...skeptisk) , derfor ska vi møt opp i helga for å jobb, både lørdag og søndag fra 10 - 18.00! Det bli arti *nervøs latter*.
Men får i alle fall håp det bli verdt det, siden det e den siste store oppsettninga vi gjør på Ringve (snufs). Så det e bare å kom å se!! Tirsdag, onsdag og torsdag klokka 18.00!

Godt nyttår!!

Da va vi i 2007 da dåkker!
Tida går fort. No e det plutselig tid for nye mål, nye mulighetea, nye opplevelsa og i det hele tatt blanke ark. Personlig hate æ å begynn på nytt. Det e ingenting som e mer stressende enn å begynn å oppsummer året som gikk og ønsk sæ ting for neste år og så videre. Ærlig talt, man kan jo uansett ikke slett det som skjedd i året som var, man kan ikke forandre fortida. (Oioi...det hørtes ut som en dårlig Hollywood-film). Så egentlig synes æ man kunna feira nyttår annahvert år, sånn at man hadd lenger tid på sæ før man mått "begynn på nytt". Ikke e æ så veldig begeistra for rakettan heller. Dem e fin når dem e i lufta, men før det vil æ ha minst mulig med dem å gjør. Æ e alltid redd det ska gå ei hånd eller nå fingra, skrekk og gru.
Men, tross alle dem her smånegative assosiasjonan med nyttårsaften så ble det en fin kveld og "ei lang natt" (som Kaizers si) med masse god mat, og hyggelig sosialt fellesskap. Og æ ska ikke nekt for at det æ fikk en fin følelse av at det virkelig var verdt å feire det gamle og det nye året, da vi sto i bakken på Ila og så utover Trondheim. Det va virkelig fint...