Kyss mæ(!)

Ok, hva trenger du for å få ned en ny knakende god tekst på en allerede knakende god melodi? En Agnete, en Sanna, et par gitarer, litt milkshake og ganske god tid! Her er resultatet:

Kyss mæ
(melodi: "Kiss me" Six pence none the richer)

Kyss mæ, ja kom igjen å gjør det
Kyss mæ, få sjå om du kainn tør det
Kyss mæ, no før det bli mørt
Du tar på sko'on, æ tar på mæ skjørt

Åå, kyss mæ
Få skjekke om du tør det
Forlat mæ
Æ kødde! - itj å gjør det!
Du kainn bare prøv
Det e itj nån plass du kainn jømm dæ
Uansett så vil æ finn dæ
(så kom hit)
Og kyss mæ!

Kyss mæ, mens vi dainse mambo
Æ e itj Cher, og du e ikke Rambo
Vi ska fær, på campingtur te Klett
Du tar med hakke og æ tar med spætt

Åh, kyss mæ!
Få skjekke om du tør det
Forlat mæ
Æ kødde! - itj å gjør det
Sjøl om æ e feit
Og skitten, usympatisk, ækkel,
jevnt over ganske ulækker
(men hei)
kyss mæ!

...tiny dancer in my hand...

"Blue jean baby, L.A lady, seamstress for the band
Pretty eyed, pirate smile, you'll marry a music man
Ballerina, you must have seen her, dancing in the sand
Now she's in me, always with me, tiny dancer in my hand"

Merkelig nok e det under eksamensperioden man kjæm på all musikken man virkelig elske, alle filman man har lyst til å se, alle motivan man skulla ha malt hvis man hadd tid, og alt det man skulla ha lest. Etter flere uka med sitt inn og les pensum, og i dem siste dagan skikkelig intensivt, blir man rett og slett bevisst på alle dem tingan i livet som virkelig betyr nå. Sånn som musikk og kunst og alt det der. Man tenke også my på alt det man har lyst til å gjør. Reis for eksempel. Nån drømme om Barcelona, enkelte andre om ei strand med masse hjernedøde jenta i stringbikini:p. Personlig kunna æ tenkt mæ en et band, en turbuss med masse utstyr og instrumenta, god musikk og en landevei en plass i statan. Sånn som i "Almost famous".

Men akkurat no ser virkeligheten sånn ut: Innsnødd på Midteggen. Nedlessa i pragmatikk, retorikk, talemål og syntaks. Stuck med en hjemmeeksamen på nynorsk om Sult og Armand V. Tusen ting å gjør før eksamen. "Livet-e-så-trasi-holsning" og masse villt fremmede tyskera, som sikkert e veldig hyggelig, men som ler så høyt som en hel aula til sammen og som e derfor e litt redd, på stua.

Ok, det med at livet-e-så-trasi va kanskje ikke helt sant. Eller det e jo bare for at æ har eksamen da. Men her e en sang som æ har hørt på i det siste, og stakkars "hovedpersonen" i sangteksten (det va itj det at æ dreiv å analysert alt etter et halvår på nordisk) fordi han har det virkelig trasi:

Swallowed in the sea
- coldplay

You cut me down a tree
And brought it back to me
And that's what made me see
Where I was going wrong

You put me on a shelf
And kept me for yourself
I can only blame myself
You can only blame me

And I could write a song
A hundred miles long
Well that's where I belong
And you belong with me

And I could write it down
And spread it all around
Get lost and then get found
Or swallowed in the sea

You put me on a line
And hung me out to dry
And darling, that's when I
Decided to go to sea

You cut me down to size
And opened up my eyes
Made me realize
What I could not see

And I could write a book
The one they'll say that shook
The world and then it took
It took it back from me

And I could write it down
And spread it all around
Get lost and then get found
And you'll come back to me
Not swallowed in the sea

And I could write a song
A hundred miles long
Well that's where I belong
And you belong with me

The streets you're walking on
A thousand houses long
Well, that's where I belong
And you belong with me

Oh, what good is it to live
With nothing left to give
Forget, but not forgive
Not loving all you see

All the streets you're walking on
A thousand houses long
Well, that's where I belong
And you belong with me
Not swallowed in the sea

You belong with me
Not swallowed in the sea
Yeah, you belong with me
Not swallowed in the sea

(takk til Hilde som hadd den sangen her på sin blogg, hadd ikke hørt den før da æ, og no e det en av favorittan mine:)

Natt til søndag 16 november 2008

Klokka er 01.56 og øynene begynner å svi. Jeg burde ha lagt meg på madrassen på gulvet i lagerrommet for lenge siden, men har bare blitt sittende. Storstua er endelig stille. Det er familieleir på Aglo, og fullt med folk. Sushi spiller her i helga. Det er en utrolig god atmosfære her, undervisningen er kjempebra og folk er helt med på lovsangen.

Men det jeg egentlig skulle si med dette innlegget (bortsett fra å dokumentere at jeg sitter våken klokka to, selv om jeg ikke har brannvakt) var at jeg er så utrolig glad for at jeg har privilegiet å være i et sånt band. Bare det å kunne ha et band er helt fantastisk for meg. Kanskje er det fordi jeg har vokst opp med en far som alltid har spilt i band, og at jeg har hatt musikk rundt meg hele livet, at band-miljø og musikere har en så stor tiltrekkningskraft på meg. Det har alltid fascinert meg hvordan musikere som spiller sammen over lenger tid blir samspilte og hvordan de kommuniserer med hverandre på scene, uten å si et ord, bare med blikk, og små tegn som forutsetter at de alle sitter inne med samme bakgrunnskunnskap om hvordan disse tegnene skal tolkes. Det er imponerende. og det er utrolig gøy å se at dette også skjer i lovsangsbandet. Vi har spilt sammen såpass lenge at alle begynner å bli sikre på hva de gjør. Vi kan tekstene, vi kjenner musikken og vi merker hverandres impulser og DHÅ ledelse på scenen. Det blir bare morsommere og morsommere å lede, når det er sånn.
Og en annen ting er at vi, etter så lang tid sammen, har blitt så godt kjent med hverandre. Jeg er ikke den som har vært lengst med, men likevel begynner det å bli noen år, og etter hvert som vi har blitt kjent med hverandre (både on and off-stage) så har jeg blitt utrolig glad i folkene. Og nå i helga har det gått opp for meg på nytt hvor fantastisk bra jeg synes hver enkelt av dem er. Å spille sammen med dem er noe av det morsomste jeg vet, og jeg gleder meg alltid til øvelse, cellegrupper, og ikke minst til helger som dette her. Så selv om klokka er kvart over to, og jeg har masse jeg burde ha gjort denne helga, så er det ingen steder jeg heller ville vært, enn her på Aglo, for å lede lovsang med resten av gjengen.;)

Kaizers i Bergen

Selv om det regna både vannrett og lodrett i helga e Bergen en fantastisk fin by. Det va mange koselige kafea, menge spennede butikka og mange kule folk. Dessuten e det der Kaizers Orchestra vart starta! Og det va helt fantastisk å vær konsert med dem i "hjembyen" demmers. Peer Gynt salen i Grieghallen va stappfull, og vi vart nesten klemt ihjel der vi stod to meter fra scenen. Men det va totalt verdt det! Det va en veldig spesiell konsert, som va designa for hard-core-fansen spesielt, og derfor spilt dem masse sanga som egentlig ikke pleie å vær på repertoaret når dem spille live. Blandt dem beste va "Naade", "Dekk bord", "Mr. Kaizers hans Constance og meg" og "Død manns tango". Og dem hadd også et usedvanlig bra sceneshow. Det e merkelig, men det e først når æ står i salen og hoppe og trampe takten med føtter og hender at æ innser kor fan æ egentlig r, og kor mange geniale sanga dem har. Så, ved siden av å si at æ har hatt ei fantastisk helg sammen med Ida, Daniel, Bjørnar og Hans-Arvid (*superkoselig*), vil æ gi en liten tribute til Kaizers ved å siter nån frasa fra mine favorittkaizerssanga:

"Sett deg inn i mine kår/så kanskje du forstår/ at dei aldri vil sleppa meg inn/inn i himmelen din" - "Evig Pint"

"Skatt, kor e du i natt?/kom inn i min drøm min skatt/eg har min dansekjole på/min hals dufter mango, om du hadde vært min mann no/sko me danst, danst, danst/en jævel av en tango"
- " jævel av en tango"

"Du gjer meg din hånd/du kan få alt du ber om/ti laken for alt/fem for pepper og fem for/gje meg salt og peppeeeeeeer!" - "Salt og pepper"

"og er ikkje himlen stort nok kick for deg/ikkje sei eg har sagt dette/sleng ein femmer i karusellen frå Helvete" - "Apokalyps meg"

"og det var vodka kallinka, rullet og kaviar/det var krigen sett gjennom røyk av cigar" - "Mr. Kaizer, hans Constance og meg"

"og eg fant ikkje svar i bånn av eit rødvinsglass/det er ingen som har verken tid eller plass/med meg går det ner/ner til fanden med sjumilssteg" - "Den andre er meg"

"Og me syns det var ingenting, og brukte alt me hadde fått inn/på å få eit punkt på himmelen, som kun var synlig på nettene/og kun på vinterhalvåret, me kjøpte det/ for 5000 kroner delt på to" - "Romantisk salme i F-dur"

"Klapp dine hender, klapp ein siste gong/tramp ditt trebein, på golvet av betong/klokkene ringer, dei ringer dei inn/og kom på mi sie, av di grind" - "Di grind"

Cold hard cash...

Tenk kor arti det hadd vært hvis du, hver gang du ringt til kontofonen din, faktisk fikk snakk med pengan dine! Du kunna bare ringt dem og sagt "hallo, e dåkker der?" også svart dem: "Jaja, vi e her!" ogsåp, for å finn ut kor my du hadd så måtta du ha spurt; "ja, kor mang e dåkker da?", også sa dem kor mang dem va. Men, mind you, dem kun også lur dæ! Hvis dem for eksempel bare va en, så kun den ene pengen gjør til stemmen sin sånn at du trudd at det va flere enn en der: du: "Ja, kor mang e dåkk da?" pengen: "(med mørk stemme) nja...vi e...(lys stemme) vi e mange! (nordlending) vi e en hel bunch (østlending)...ja i alle fall mer enn en!" også mått du avgjør da om du trudd det du hørt. og dem kun også lur dæ andre veien, og si at dem va få når dem egentlig var mange tusen: du: "ja, e dåkk mang da?" Pengen: "vi e..." (knising og fliring i bakgrunnen) ...hysj da!...ehm, nei det e bære mæ! (latter) hold kjæft baki der da!"
Hadd ikke det vært arti?:) ....det eneste dumme med det da, e at du aldri visst sikkert kor my peng du hadd...

Livet bli itj artier enn du gjør det te sjøl:D

Her om dagen fikk æ en ide (det skjer forsåvidt ganske ofte at æ får en eller anna form for ide, men den her e skikkelig kul:) Den går ut på at æ, når æ e ferdig med romanprosjektet mitt, ska skriv enda en roman, men den ska vær komisk, og ikke seriøs. Det ska faktisk vær en regelrett komedie, med en samfunnskritisk undertone. Tittelen e ikke helt klar enda da, men dem tre hovedkarakteran har æ allerede dikta opp:
Den ene har den oppfattningen at hele verden er en dusj, og blir meget fornærmet hver gang nån påpeke at det kanskje ikke e helt lovelig og still sæ inni hvilken som helst busk, eller gatehjørne og dusj. Og når han blir beskyldt for å vær blotter og nudist så blir han direkte sint, fordi hele verden e jo en dusj, og da kan han jo, ærlig talt, velge hvor han vil dusje uten at alle skal legge seg oppi det hele tiden.
Den andre har endelig, etter å ha vært coopkunde i fem år, forstått hvorfor coop vil ha ham som kunde. Det er ikke for at han skal være medeier, som det står i reklamen ("coop-litt ditt") men for å kartlegge hva han kjøper, sånn at de vet hva de skal sette opp prisene på og liknende. Han har derfor pønsket ut en måte å lure systemet på. Han skal nå bokføre alt han kjøper på coop, og regulere innkjøpet. Sånn at hvis han har kjøpt mye melk i det siste, så kan han ikke kjøpe mer av det, men må kjøpe noe annet, slik at coop får et feilaktig bilde av hva han handler. På den måten tror de at de lurer ham, mens det egentlig er han som lurer dem. Mener han selv.
Den tredje personen har opphevet begrepet "epleslang" for seg selv. Han mener bestemt at siden epler er noe som vokser ute er det ingen som kan eie dem. Så han spaserer, rett som det er, inn i en vilkårlig hage og tar seg et eple, eller flere, og når folk blir sur så si'n bare: "ka mene du? æ skjønne itj" og tusler frimodig ut av hagen med eplan.

Sammen ska dem her tre redd samfunnet fra en fatal krise! (som æ enda ikke har funne ut ka e)
Nån som vil les boka?:p

Telttur i Albania

Altså...æ ska gjerne vær den første te å innrøm at æ det første ordet som dukka opp i hjernen min da æ hørt "telt i Albania" va "UUUUDIGG!" Altså, æ like ikke å ligg i telt i Norge engang. Det e klamt, bløtt, ekkelt, mørkt, også e det masse krypdyr uttafor også våkne du midt på natta av at det e dritkaldt eller at luftmadrassen e flat, og om morran e det amazonas inni der, og du kan ikke snu dæ uten at alle andre snur sæ samtidig osv... Også i Abania da! I bushen i Albania! Kooos dæ!

Men til tross for mine fordomma har vi hatt en fantastisk tur i bushen i Albania...i telt. det har vært så my inntrykk og opplevelsa at æ ikke kan legg ut om alt her, men æ kan fortell om nån episoda som gjor turen uforglemmelig for min del:

Episode 1: "Vi har itj nå traffikregla vi..."

True story, dem albaneran som var med oss fra kirka til Dag (albniamisjoneæren som var kontaktpersonen vårres) kjørt som nån tullinga. Ikke bare hadd dem arma og bein ut ruta i 80 km/h, dem susa også gjennom 40-sonen i 130! Og når vi kjørt inni byen fikk æ inntrykk av at det bare va tilfeldig kæm som hadd vikeplikt når og så videre. Oppi fjellan gikk det litt sakter fordi veien vi kjørt på minna mer om steinrøys enn kjørbar vei, men der dreiv vi jo å stappa 15 stk inni en 10 seter i 40 varmegrader da, så det va jo herlig det og!

søndag morgen...i albania

Episode 2: Skyggeskuespill
For det va itj det at vi mått græv do neddi skauen...neida...Greia va at doen i sæ sjøl egentlig va helt grei standar. Den va fint byggd opp med steina som du kun sitt på og en pen liten teltduk rundt. Greia med teltduken va bare at hvis det vart mørkt (som det jo vart om kvelden) mått man ha med sæ ei lommelykt, og hvis man da lyst på presenningen mens man satt på do så vart det skygge, sånn at man kun se alt ka som foregikk fra andre sia. Det va jo bra at doen va plassert sånn at folk som satt ved bålplassen hadd god utsikt da!:)

Utedo?...Utedo.

Episode 3: Ei lita skur...

Vi hadd fint vær helt turen bortsett fra to daga da det regna skikkelig. Det ene va søndagen etter vi hadd komme opp i fjellan og slått leir. Plutselig begynt det å regn og vi mått bare fort oss og rydd alt vi kun fra leiren og få det inni teltan før vi søkt dekning sjøl. Æ, Susanna og Sidsel Marie trøkka oss inni det lille teltet som allerede va gjennombløtt og der satt vi og hørt på tordnet og sang lovsanga. Herlig! Etterhvert begynt det å haggel også.

Vi vart itj nå blaut vi...

Episode 4: "Live e så trasi..."

Stort sett det mest brukte sitatet mellom mæ og Susanna (i tillegg til "hore, dra tilbake til dit du kom fra" på arendal-dialekt). Det kan brukes til absolutt alt:

"Åh, æ sov så dårlig i natt...livet e så trasi"

"Æsj, no har æ akkurat vaska håret også går æ å sett mæ i bålrøyken...ja livet e trasi"

"ånei, horetoppen min e blaut...livet e trasi ass!

"Åh, det e så varmt...livet e så trasi"

"det va itj det at vi ikke ordna senger vårres før det vart mørkt...livet e trasi!

Det morsomme med det e jo at det sitatet her kun ska brukes når livet ikke e trasi og man bare vil ha nå å klag over læll. Fordi livet va aldri skikkelig trasi mens vi va der, vi hadd det veldig bra:)
Æ kunna lagt ut masse, masse mer men det får bli med det her. Vi hadd selvfølgelig også masse bra evangelisering. Vi va i to landsbya hvor vi hadd barnemøta/gatemøta, ba for folk, va på husbesøk og til og med snakka med ordføreren for hele Goloborddistriktet. Vi hadd også masse bra samlinga opp i leiren, der vi sang og delt vitnesbyr og ba for hverandre. Det va fantastisk å se hvordan Gud jobba med oss og gjennom oss mens vi va der. En sånn tur anbefales absolutt:) Her kjæm nån flere bilda:

Tribute til Sabeltanns Skygge

Dette innlegget e innspirert av da æ og Agnete satt på stua hennes, og venta på at bananpizzan skull bli ferdig og hørt på 90-tallsmusikk, og snakka om Kaptein Sabeltann, som vi av og til gjør. Vi e begge enige om at Kaptein Sabeltann e tøffo og at musikken e veldig bra. Spesielt glad e vi i Langemann! Han e helt fantastisk!:) Finnes det en barsker, tøffer, heiter sjørøver ?(kanskje utenom Jack Sparrow da) Tror ikke det nei. Dessuten e det han som har finest klær, og æ føle (fordi æ VEIT jo ikke) at det e han som held skuta. Står ved roret og gir ordre og sånt, han har så kontroll han! Også syng han dessuten en veldig fin sang når han gjør entre:

Sjå kor kontroll han har! Æ e med i fan-klubben hans!

Ute på åpent hav, er jeg kjent som Sabeltanns Skygge

Rikmenn med gull ombord, kan aldri føle seg trygge

Som sjørøver har jeg min egen stil,

flotte klær og et vennlig smil

Langemann lurer alle, som en ulv i fåreklær

Det gjerlder å rappe penger og gull før de skjønner hvor slu jeg er

Ingen kan stanse meg, når det lukter gull av en kiste

Sabeltann står på dekk, og tror på meg til det siste

Han vet jeg vil være hans beste mann,

Storme frem gjennom ild og vann

Langemann lurer alle som en ulv i fåreklær

Det gjerlder å rappe penger og gull før de skjønner hvor slu jeg er

Nå har jeg gått i land og mitt hjerte dunker og banker

Kanskje jeg finner spor, ved gamle Gabriels anker

Vi kommer tilbake før noen tror

For sjelfen vår vil ha gull ombord

Ting å irritere seg over - hvis man gidder....

Det va ikke det at æ hadd sommerferie alt for tidlig og ingenting å finn på. Neida! Så derfor laga æ like godt ei liste over ting som e unødvendig irriterende. For at ikke innlegget ska bli for subjektivt (fordi det e jo ingen av dem andre innleggan) så sett æ ikke punktan i rekkefølge, så kan hver enkelt velg ka dem vil ha øverst osv. Ok, her e lista:

- At den ENE rulletrappa ned til kjelleren på Merkur går ned og ikke opp (kæm e det som har lyst til å GÅ opp???)
- At Scorpius e nedlagt (selv om det e ganske leng sia, og dem deala med hasj, så e det ganske irriterende)
- At luka på CD/DVD spilleren står åpen når den e avslått! (det e faktisk toppen av giddaslaushet å ikke trykk på "close" knappen før man slår av.)
- Starten på "You're beautiful" av James Blunt (det høres ut som han har telt sæ inn feil første gangen han si "my life is brilliant" og ikke begynne å syng)
- Trekanta teposa (hallo! det e bare unødvendig!)
- Ord delings feil (det e veldig sjeldent annanas ringer, og stekt okse lever e jo en biologisk sensansjon)
- At USA har en annerledes DVD sone enn oss (det e bare tungvindt)
- At det aldri blir grønt i Prinsenkrysset (uansett om man kjøre eller går)
- Bussprisen
- At det e 10 pølsa i en pakke og bare 8 pølsebrød (så enten må du kjøp for mange pølsebrød eller for mange pølsa, du kan velg)
- Preikena/forelesninga som blir oversatt, når du forstår begge språkan (det blir akkurat som å få det i reprise)
- At det e fotball på tv i stedet for Criminal Minds!
- At Jack faktisk kunna overlevd i "Titanic" hvis Rose bare hadd flytta sæ litt (ærlig talt, det va goood plass på den plankebiten)
- At Prins Erik ikke tar hintet om å kyss Ariel når alle fiskan og fuglan danse rundt båten og syng "kiss the girl" (går det an å vær treig eller?)
-David (bare fordi han masa om å få kom med på lista:p)
- At Isaac Mendez dødd i første sesongen av "Heroes" (ja, det skull jo bare mangle, han va jo en birolle)
- At det ikke står "hvorfor titter du her?" under dem nye appelsinkulikartongan.

Ta hintet!

Dette blogginlegget handler om (ikke for å nevne navn) da Øystein og Jens Gunnar ikke tok et hint, og dedikeres til Susanna:

Blomstergudstjenesten på Heimdal e akkurat over og vi (den vanlige gjengen) sitt på nån benka og lure på ka vi ska finn på. Plutselig kjæm Susanna bort og forklare at hu mått sitt med en romensk fyr som e på besøk i byen som hu egentlig ikke kjenne så godt, og no lurt han på ka hu skull.
Susanna: "Ja, ska vi fær å bad kanskje? Så kan æ si til han at han bare kan bli med...så kjæm æ mæ sikkert unna med den"
Men neida. Han skull vær med å bad, men han mått hent bila si først på Kattem sånn at han kunna kjør etter nån, for han visst ikke kor Teisendammen va. Problemet va at nån mått bli med han opp og hent bila, så Susanna foreslo at Jens Gunnar og Øystein kunna gjør det da, så kun æ og hu kjør ned på Tempe å hent Per-Steinar som hadd sykla nedover for å slipp å ha med sykkeln til Teisendammen. Men Jens Gunnar bare (tok ikke hintet i det HELE TATT): "Neeei...vi MÅ på Tempe vi, for å hent badetøy" (og æ og Susanna tenkt: ja! fordi dåkker kan jo IKKE be Per-Steinar ta det med, siden han allerede e der).
Men uansett, det vart til at Jens Gunnar og Øystein skull plukk opp Per-Steinar da, siden dem MÅTT på Tempe (nåkka vi seff ikke hadd informert Per-Steinar om) og vi (jentan!) skull bli med han fyren opp og hent bila. Så der va vi, i en litt kjinki situasjon, og venta på han i 20 minutter mens han skifta til badetøy (?) før vi omsider kun kjør. Og da ringe jo Per-Steinar (for han va jo også en del av offeret her) og bare: "Ehm....kor e dåkker?" "Hehe, nei, Jens Gunnar hente dæ fordi vi måtta bli med han fyren, du kan bare ring å spør kor han e...åja, e telefonen din i sekken som vi har? hehe, jaja." Og Jens Gunnar og dem skull jo selvfølgelig innom ALLE i bila for å hent badetøy (for dem kun jo ikke lån til hverandre) og det tok jo litt tid. Så da vi va på Teisendammen va jo ikke dem der. Så æ ringt Jens Gunnar:
Sanna: "Hei, kor e dåkker?"
JG: "Vi e rett rundt hjørnet ja"
Sanna: "Åja, kor da?"
JG: "Nei det...ja, vi kjæm snart"
Sanna: "Ja, kor snart da, æ høre ikke nå bildur assa!"
JG: "Nei, men vi e der veldig snart ja..."
Sanna: "Dåkker e på Tempe dåkker!"
JG: "Ja, vi kjøre fra Tempe no!"
Sanna: "HADEBRA!"
Og så hoppa vi uti. Nåkka som forsåvidt heller ikke va så lurt, ettersom vi ikke hadd nån håndduka før resten av gjengen kom. ! Det va jo litt komisk også, siden vi va der og irritert oss over kor treig det går an å vær, mens dem bare "LØLØLØ" neppå Tempe. Vi vart i alle fall enig om at dem skull få hør det!

To innlegg i en post...

Californication

"Space may be the final frontier, but it's made in a Hollywood basement
And Cobain can't you hear the spirits singing songs from station to station
And Aleron's not far away it's californication"

"Hello...I just arrived in my fantastic boat!" (Snabb Grabbar) og "This isn't where I parked my car" (Eurotrip) var to av replikkene som gikk igjen da Danvik Folkehøgskole satte kursen for Los Angeles/San Fransisco, California, for å tilbringe to uker med fullt program der nede. Og det er vel kanskje den beste turen jeg har deltatt på! Her kommer et lite referat (selv om det nesten ikke går an å beskrive i ord):

For det første: Vi bodde midt i Hollywood, med five minutes walk from Walk of Fame, noe som gjorde at vi tilbrakte hver kveld/natt med å gå rundt og se på forskjellige butikker og alle de merkelige menneskene som gikk rundt der. Det ble mye Virgin Mega Store ("nei, seriøst! Æ KAN ikke gå inn på Virgin igjen, æ kjæm til å bli helt blakk ... nei, æ mene det, det-aaaah, ok da!") og Starbucks ("Kor e Starbucks? Æ vil ha kaffe! Seriøst, æ så en Starbucks her i går") og mye "kor ska vi spis da?" "samma for mæ" "jamen, samma for mæ og". Men det var kjempearti og vi fikk sett mye av kulturen bare ved å gå rundt på den måten:)
På dagtid hadde vi fullt program. Vi møtte masse folk, bland annet director of Ameriocan Idol, Ron De Shay, actresses Sean Young og Kelly Hu og special effect designer Mathias Frodin. Etter disse forelesningene (som startet klokka 10.oo) dro vi på stranden (Redondo Beach, Santa Monica og Laguna Beach) eller på shopping/sigtseeing (Melerose, Beverly Hills, Sunset Boulevard). Vi var også publikum på Jay Leno show, hvor Arnold Szwartsneger (aner ikke hvordan det staves) var gjest. Det var skikkelig gøy å se han "live", han hadde masse selvironi og mobbet måten han selv snakket på, og han virket som en trivelig fyr faktisk. Søndag var vi i West Angeles Cathedral på morningservice klokken 08.00. Og kirka var stappfull av bare african americans som sprang rundt og ropte og skrek under lovsangen. Det var herlig! Etterpå dro vi til Den norske sjømannskirken i San Pedro hvor Big Bang kom og spilte konsert for oss. Jeg tror aldri jeg har vært så glad på en konsert som da jeg hørte introen på "Welcome to the mountain"! (jo ... kanskje når Jan Ove stiller seg på oljefatet sitt på Kaizerskonsert da *HEIT*)
Vi besøkte også Universal Studios og Alcatraz, pluss at vi tok cablecar i San Fransisco. Og selvfølgelig, da vi var enige om å ikke bruke mer penger i San Fransisco, hvilken butikk er det ikke som lyser opp framfor oss: Virgin! Dette var situasjonen:
Sanna og Hans-Arvid går bortover gata og snakker om hvor mye de har kjøpt, og at de i alle fall ikke skal på Virgin i dag. Plutselig ser de Virgin rett framfor seg:
Hans-Arvid: "Ånei...ser du hvor vi er på vei?" (med jæren-dialekt)
Sanna: "Ååå...nei..."
Hans-Arvid: "Ok, vi later som om den ikke er her."
Sanna: "Ja!"
Hans-Arvid: "Oi...det var synd de ikke hadde Virgin i San Fransico"
Sanna: "Ja, huff, det va dårligt!...ska vi finn et supermarket heller da?"
*Tiden går. Sanna og Hans-Arvid kommer ut fra supermarkede*
Hans-Arvid: "Ok, det er et kvarter til vi skal møte de andre...hva vil du gjøre?"
Sanna: "Ok, helt seriøst, ska vi gå ¨på Virgin?"
Hans-Arvid: "...ok.."
(hva skjedde med skrifttypen min?) Sånn ja! Nei, det var så mange opplevelser at det ikke går an å beskrive i en post. Men kanskje har jeg klart å gi et lite inntrykk av hvordan det var. Jeg måtte forresten kjøpe meg ny bag (sett baggen fra deg) for å få med meg alt jeg hadde kjøpt hjem. Her er mine beste kjøp: grønne og sorte converse, 1 kg Skittles til 5 $, Baywatch på dvd-box (!), "Would you rather-bok", Rosebudsalve, oreoglassert eple, pink floyd veske og Red Hot Chili Peppers-t-skjorte! Hurra for en fantastisk tur!

*

That's what friends are for!

Så til den helt grusomme delen av innlegget: Avsluttningen. Det er seriøst det verste jeg har vært med på (kanskje bortsett fra da enkelte folk dro til Afrika). Vi fikk ikke så god tid til å gjøre alt vi ville gjøre den siste uka heller, alt gikk så fort, og det gikk ikke opp for oss at vi skulle dra før lørdagen da alle koffertene var pakket og rommene låst. Jeg var mye opptatt med elevrådsmøte (cirka hver dag) fordi det var vi som hadde ansvar for avsluttningen for elevene på fredag. Det var stress, men vi har gjort det såpass mange ganger før (Halloween, Nyttårsball, 60-tallsparty) at vi vet hvordan det blir. I tillegg hadde forfatterklassen lansering av antologien, "Man kan ikke se skogen når den er tom for trær" og jeg og Tina skulle skrive sang, pluss at vi måtte pakke og kjøpe gave til lærerne og blablabla... Men det ble en kjempefin avsluttning med mordomme innslag, mimringer og film. Det var avsluttningen på lørdag med alle foreldrene som var det verste. På slutten sto alle elevene i ring og holdt hverandre i hendene mens vi sang "That's what friends are for" og alle grein. Etterpå skulle alle si hadet og det var i alle fall grusomt. Det verste er faktisk å si hadet til folk du har hengt med, men som du ikke kommer til å møte så ofte. Det var et par stykker jeg hadde grudd meg skikkelig til å si hadet til, og akkurat som jeg tenkte ble det helt forferdelig. Klarte ikke å se på dem engang før tårene begynte å renne.
Men, jeg kom meg avgårde, og man må jo (desverre) videre. Men det skulle seriøst vært rehab for folk som har gått på folkehøgskole, sånn at de var forberedt på å komme ut i verden igjen. I alle fall, jeg har hatt et kjempefint år med masse opplevelser, vennskap og internhumor og jeg ville ikke byttet det for noe annet. Anbefales!

PS. Bilder og kommentarer fra Danvik kommer senere, når jeg har fått sortert litt i arkivet:)

Man kan ikke se skogen når den er tom for trær

Nå sitter jeg her, en lørdag formiddag, på redaksjonsrommet på Danvik Folkehøgskole. Det er stille rundt meg, de fleste av elevene har dratt hjem til helgen for å hente ting de skal ha med seg til USA på torsdag. Ute snør det, men i Los Angeles skal det visst være 29 grader og strålende sol. California here we comes! Men det er enda noen stressfulle dager igjen til vi drar, og nå sitter vi å jobber med antologien til forfatterklassen, som er sluttprosjektet vårt. Hvem var det som sa at å gå på folkehøgskole var et friår? Da må jeg bare si; det er hva du gjør det til! I de siste to ukene har jeg sagt i fra meg alt sosialt liv og jobbet fra morgen til kveld. De to tekstene jeg omsider valgte ut har vært ørten ganger i korrektur, jeg har lest igjennom, forrandret, strøket og vært til veiledning, og nå er jeg så lei at jeg ikke klarer å tenke på dem en gang. I tillegg har jeg tatt på meg redaktøransvaret sammen med Ingrid og det ble jo litt ekstra arbeid der også. *streeeeess*
Men det har vært mest gøy da, vi har sittet så mye foran pcene og jobbet med egene og hverandres tekster at vi har blitt litt forstyrra alle sammen. Dette har resultert i masse internspøker, kaffedrikking, imitering av glassmaneter på speed og annen dårlig humor. Hurra! Men vi kommer oss i mål, på mandag går den i trykken og da kommer vi til å ha en sinnsykt bra tekstsamling å vise fram!

Og ja, en ting til! På torsdag var vi på Romerike Folkehøgskole for å se forestillingen "Punktum?". Vi har nemlig gjort et samarbeidsprosjekt med dem hvor vi skrev teatermanus og de oppførte dem. Jeg sendte dem to enaktere: "En lang natt uansett" og "Stillheten etterpå", og gjett om jeg var nervøs! Tenk om de hadde forandret på teksten min, eller at karakterene ikke passet... Men det var så morsomt å se. Selvfølgelig hadde de tolket teksten, men det var nesten til det bedre. Særlig i "Stillheten etterpå" var jeg imponert over karakterene og hvor godt de spilte, jeg trodde virkelig på dem! Og jeg fikk sympati med dem og jeg tenkte "så genialt! Hvordan kommer de på det?" Men så var det jo jeg som hadde skrevet det kom jeg på! Haha! Nei, det var en helt fantastisk opplevelse, kan ikke beskrives.

Og nå er det bare to uker igjen av skoleåret, minus de ukene vi skal til USA da. Vi drar 8som sagt) på torsdag. Da skal vi dra fra oslo halv syv om morgenen og mellomlande i Amsterdam før vi kommer til Hollywood, Los Angeles hvor vi skal bo i halvannen uke. Det blir besøk på Warner Bros. Hollywoodparken, Universal Studios og Venice Beach (!) før vi drar videre til San Fransisco hvor vi blandt annet skal til Alcatraz. Det blir bra! Men jeg gleder meg også til å komme hjem i mai og treffe venner og familie igjen.

Ånei! Jeg har skrevet et helt seriøst blogginnlegg...det kan vi ikke ha noe av... ok, hadd du enten villa, hver gang du skulla ha kjørt bil ha kjørt på den samme personen, bare at han aldri sa i fra, så han alltid va dritsur på dæ siden du hadd kjørt på'n og du skjønt ikke koffor? Eller hadd du villa hatt en person som alltid påstod at du hadd kjørt på'n, selv om du ikke hadd det?

Hurra for "dårlig" humor!!

Først en kommentar til Agnete: Hurra! Det e faktisk flere enn bare oss som hell på å flire sæ ihjel av "Hadd du enten..."! Susanna sa nettopp til mæ at hu pleie å les det og synes det e veldig morsomt. Vi har en fan!!!

Og så til hovedinnlegget: Ka skulla verden vært uten dårlig humor? Eller egentlig blir det feil å kall det dårlig humor også, la oss bare si enkel humor, som feks "Hadd du enten..." (og her må æ bare legg inn en parantes om at dem som har gått glipp av "Hadd du enten..." dem e uheldig!) Det si æ bare: Du får ikke mer moro enn du lager sjøl! Så, hvis du befinn dæ i en ikke spesielt arti situasjon e det bare å finn på nåkka som kan bli arti. Trur kanskje det va der "Hadd du enten" starta. Det e merkelig nok bare å bruk litt fantasi, så blir det meste morsomt. For eksempel har æ og Agnete akkurat funnet opp en ny karakter som hete Brynhild eller nå sånt (æ huske ikke, men det va et veldig stygt navn) som bor helt alein og hate folk og hate kunnskap. Hu mene at alt hu treng e det hu lært på barneskolen. Hu kan gangetabellen også har a ett leksikon som hu kan utenatt, hu nekte å lær nå mer. Det her fant vi på en dag vi satt på rommet mitt og halvveis kjeda oss og vi flira så vi skreik:)
Ellers så e det faktisk en god del humor i hverdagen hvis man ser sæ litt rundt. Feks e det veldig artig når det står "Ingen utgang" på ei dør. "Altså, det e jo en utgang selv om det kanskje ikke e lov til å bruk den. Neida, vi bare lurt dæ, det e ikke nå dør her!" - sitat Agnete. Eller, e det nån som har prøvd å snudd en kulikartong på hodet? Der står det nemlig: "Hvorfor titter du her?" Det e jo helt fantstisk! Hurra for enkel humor!:) (og usakelige blogginnlegg)

JA TIL ALT!

Da e det på tide med en liten oppdatering på bloggen ser æ, og den her gangen har æ analysert mæ sjøl litt (igjen) og har funne ut en ting som æ no ska del dem som læs bloggen framdeles:
Æ har nemlig funne ut at æ har et syndrom som går ut på at æ si "ja" til nesten alt æ blir spurt om. Det e helt sant. For eksempel:

random person: "Sanna, kan ikke du hjelp til å planlegg..."
Sanna: "Ehm...ja det kan æ sikkert..."
random person: "Sanna, har ikke du lyst til å ta på dæ ansvaret for..."
Sanna: "Ja, det kan æ godt..."
random person: "Sanna, blir du med og..."
Sanna: "Ja, klart det!"

Seriøst, det e helt villt og det ende alltid med at æ dobbelbooke et eller anna og alltid har full timeplan. Det e forsåvidt ikke nå gæli i det siden æ like å ha ting å gjør, men det kunna jo vært en ide å øvd sæ litt på å avslå nån gang også. Fordi nån gang si æ ja til de merkeligste ting og så tenke æ: koffor vart æ med på det her?
Æ har funne ut at det e spesielt enkelt å få mæ med på kino. Sikkert fordi æ ser det sosiale i å dra på kino, og da e det ikke så viktig kordan film vi ser. Derfor e æ med på ka som helst og det ende med at æ har sett utrolig mange filma som æ i utgangspunktet ikke har valgt selv. For eksempel: "Sanna, blir du med på kino?" "Ja, det kan æ sikkert...ka ska vi se?" "300" (tenker: koffor i all verden ska æ se 300??) "Ja, ok!" Det e så typisk mæ! Seinest i går vart æ med på en film æ ikke ant ka handla om..hadd ikke hørt om den engang, men den va ganske bra da. Så, for anledningen har æ laga ei liste over dem gangan æ har vært på kino, eller bare sett film hjem til nån uten at æ va så veldig interessert , bare fordi æ ikke kan kunsten å si nei:

"Troya"
"House of wax"
"300" (??)
"Transformers" (??)
"Zodiac"
"Blood diamond"
"Simpson the movie"
"I am legend"
"The holiday"
"There will be blood"
"In the bedroom"
"Catch a fire"
"Grizzlyman"
"Lucky number slevin"
"Bondock Saints"
"Scary movie"
"Crossroads"
"Eragon"
"Cars"
"Die hard"

Osv,osv. Men, mange av dem filman va jo skikkelig bra, så det kjæm jo av og til nå godt ut av det også. Så mitt livsmotto bør antakeligvis vær: JA TIL ALT:)

"Akkurat som krigen...bare omvendt."

Dette var Agnetes svar da jeg, mens vi stod på Utsikten på Byåsen og så på alle rakettene over Trondheim, prøvde å forklare den helt speseille stemningen jeg pleier å få ved midnatt på nyttårsaften. Som jeg sa i fjor også da jeg blogget om nyttårsaften så har jeg ikke noe spesielt godt forhold til denne dagen. Det er masse styr og mas bare for et nytt år. Tida går jo videre uansett, vi kan ikke gjøre noe med det. Men når klokka blir sånn litt før tolv og det begynner å toppe seg med fyrverkeri er det likevel veldig fint. Og dette (altså sitaten i overskrifta) tror jeg må være den beste definisjonen av nyttårsaften jeg noen gang har hørt. Akkurat som krigen, bare omvendt. Det er jo sant; det smeller overalt, folk blir litt skremt, skvetter kanskje, søker dektning, akkurat som i krigen. Men så veit vi jo at det bare er fyrverkeri, så da blir det jo positivt at det smeller likevel. Faktisk følte vi, der vi stod, at vi fikk et aldri så lite innblikk i krigen, og hvordan det var da, og vi ble enige om at selv om krigen sikkert hadde sine baksider så var det i alle fall litt stemning!

Men nok om krig og nyttårsaften. Synes jeg må fortelle litt om mine planer for året også: Her en dag (eller egentlig mer natt) da Susanna, Jens Gunnar, Olav og jeg satt hjemme hos Olav og drakk te etter å ha sett "A beautiful mind" begynte vi å snakke om liv rommet og kornsirkler og sånt. Olav og Jens Gunnar sa at de hadde sett et klipp på youtube om noen folk som hadde som "hobby" å lage kornsirkler. Og det var da Susanna og jeg innså at dette måtte bare prøves ut. Så nå har vi tenkt å bruke vårhalvåret på å planlegge/øve oss på å lage store kornsirkler ute på åkeren. For at ingen skal se at det er noen der har vi tenkt å fly inn med helikopter, sånn at vi lander midt i sirkelen så det ikke blir så masse fotspor og sånt rundt omkring. Dessuten skal vi (selvfølgelig) få noen til å sy kondomdrakter med samme trykk som det er på Bibelen (den utgaven med korn og marihøne) slik at vi har litt kamuflasje, også må vi få en proff ansiktsmaler til å male korn i ansiktet vårt. Men ellers skulle det gå greit. Faktisk har jeg også tenkt å øve meg litt i snøen i vinter , lage snøsirkler med batteridrevet hårføner. Lurt ja? Kjempeplan! Så hvis noen ser noen mystiske mønster i kornet like ved der de bor neste høst så er det mest sansynlig meg og Susanna som har blitt skikkelig gode! (Men pass på, det kan jo være en bitterliten sjanse for at det er en alien også...)