DAGENs morsomste.

Lene og Sanna skal til Chris å levere julegaver. Sanna kjører. Men, desverre, så er tanken tom for bensin og de må ned på Skovgård å fylle, noe ingen av dem har gjort før. Så de kører inn på bensinstasjonen og velger pumpe en:
Sanna: "Kordan side va bensinlokket på no da?"
Lene: "Høyre...han sa høyre"
Sanna: (går ut av bilen) "E du sikker på det?" (kikker seg rundt) "Nei, det e ikke her"
Lene: "Skjekk andre sia da"
Sanna: (skjekker) "Neei..." (høyre side igjen) "Jo her e det, kom ut da"
Lene kommer ut og Sanna setter nøkkelen i lokket og tar det ut.
Lene: "men Sanna...det her e jo kortautomat da"
Sanna: "jammen, vi ska jo betal cash"
Lene: "Ehm...ok, da bytte vi pumpe da".
De strever lenge med å skru på lokket igjen. Sanna får det ikke nøkkelen ut av nøkkelhullet.
Lene: "Men vi kan da bare kjør uten lokket, det e jo ikke langt"
Sanna: "Ja, ska vi kjør uten bilnøkklan da eller???"
Lene: *ler* åh, faen..."
Sanna: (får omsider ut nøkkelen, men klarer ikke å sette på lokket)
Lene: "Ok, æ hold i lokket og du kjøre"
Hun går bort til pumpe to, Sanna kjører etter og parkerer cirka en og en halv meter fra pumpa. Ser på Lene som står utenfor for å spørre om det går greit. Hun nikker, Sanna slår av motoren og kommer ut.
Lene: "du må parker nærmer da vettu, du kan ikke stå på skrå to meter fra pumpa.."
Sanna: "men æ spurt dæ jo om det va greit sånn!"
Lene: "Åja, va det det du spurt om"
Sanna: (legger merke til en varebil som de sperrer veien for) "Sett dæ inn!"
Lene: "Hæ?"
Sanna: "bare sett dæ inn"
Lene: (med bensinlokket fremdeles i hånden, og veldig forvirret) "...ok"
De kjører lenger bort og parkerer sånn at varebilen kommer forbi.
Lene: (som tror at Sanna har tenkt å kjøre, uten bensin og uten benisnlokk, helt til neste bensinstasjon) "Ehm...ja, ka ska vi no da??"
Sanna: "Vi bare vente til alle dem andre bilan har dratt, og så fylle vi"
Lene: "det her e så flaut...dem på bensinstasjonen hell sikkert på å flire sæ ihjel"
De står der en stund før de kjører enda en runde. Mannen i bilen ved pumpe tre gliser til dem idet Sanna parkerer kjempeskjeivt enda en gang, og kjører, i ren frustrasjon bort til pumpe en igjen.
Lene: "men Sanna...alle automatan e jo kortautomata!, da går det jo an å fyll å betal cash og da, du klemt sikkert ikke hardt nok"
Sanna: (går ut av bilen og skal til å prøve en gang til)
Lene: "åh! Vi har jo ikke valgt type!"
Sanna: (trykke automatisk 98) "Nei!..."
Lene: "Fyll da"
Sanna: "Va det 98??"
Lene: "Ja..."
Sanna; "Sikker på det? æ trur det va 95"
Lene: "Det va 98"
Sanna: "Sa han det??"
Lene: "Ring å spør da, men æ e helt sikker"
Sanna: (ringer og finner ut at det var 95)
Var det rart kassadama lo da jeg omsider skulle betale fra pumpe en? Og da hadde vi vært der i femten minutter!

Særemne innlevering, juleferie, og nye planer!

Joda...klokka 11.13 søndag kveld var Sanna Marie Helgemo ferdig med å skriv om alle de sentrale personenes psykiske lidelser, og om hvorfor de ble rammet, og om hva de ble rammet av, om det var nevrose eller psykose eller en nevrose som kom til å utvikle seg til en psykose over lengere tid. For ikke å snakke om at det kunne være tilfeldig at de ble rammet eller om de hadde "anlegg" for det. Men æ ska innrøm at det var ikke bare morsomt å levere det ifra seg mandag morgen. Hadd jo jobbe et havt år med det, og æ følt at det var litt risky å bare lever det fra sæ...
Men, no har æ så godt som juleferie. Siste skoledag imorra. Idag var vi på kino å så "Eragon" - verdens dårligste fantasyfilm, med null handling, og ikke nå konflikt oppbygging i det hele tatt. Huff altså! Det var en kjekk fyr med da, men han var ikke nå flink til å spill, og dessuten balansert han på grensa mellom statist og birolle. Men vi hadd det veldig arti mens vi satt der, det va så teit at det vart komisk!

Nok om det. Som nån kanskje veit har æ stadig en ny plan. Den ene uka ska æ vinn Miss World, for så å bli Baywatch , og neste uke ska æ bli en sånn som bær piano opp og ned trappe (æ trur ikke det e et yrke, men det spille ingen rolle). No har æ en ny plan; æ ska starte en cafe som æ ska kall "Rydd sjøl!", og på t-skjorta ska det stå "Rydd sjøl! - kanskje du tror det, men jeg blir aldri slaven din". Æ syns det var genialt, men æ trur ikke æ får nå my kunda. Det får tiden vise..

Julestemning :)

"Oh, holy night, the stars are brightly shining
It is the night of my dear Saviors birth
Long lay the world in sin and error pining
Til He appeared and the soul felt His worth
A thrill of hope the weary world rejoyces
For yonder breaks a new and glorious morning
Fall on your knees, oh hear the angle voices
Oh night divine, oh night whwn Christ was born"

Ja, no er julestemningen på topp! Alt som mangle er snø, men det kjøm vel. Vi har begynt å øv med julekoret, julegaveinnkjøpan er godt i gang og vi har allerede bakt de evinnelige pepperkakan. *herlig*. Desverre er det jo en del bedritne skolegreier som ødelegger adventsgledene da. La oss si (villt eksempel) særemneskrivinga! Ikke at æ ska klag, for min det kunna vi hatt særemne hvert år, men du verden det er mye arbeid hvis du ska helt til topps på karakterskalaen (og det va jo liksom planen da...). Så istedet for å skriv julekort og gjør andre juletriviliteter sitt æ her med og skriv om "grunnen til de sentrale personenes psykiske lidelse" og blablabla. (Men istedet for å gjør det igjen da, så sitt æ jo her å blogge....så det går litt sakte). Jaja, ska lever det fra mæ snart no da, og det bli bra:)

Ja, det gikk jo bra! Æ e flink, vi kjøre på med nån flere bilda!


I garderoben på Teater Ibsen, minutter
før vi framfører "Over-Hedda", basert
på Ibsens "Hedda Gabler".


I undergangen på Sinsen T-banestasjon i Oslo.


Hm...ka kan det her vær? Nei, det e litt vanskelig
å se. La mæ bare si "indisk godteri-og jeg skal siden
si deg hvorfor".

Heidi og mæ utenfor Nationalteateret-
med nye luer fra Indiska:)

Jaja, siden æ egentlig ikke har noe å blogge, men likevel sitt her å kjede mæ med en dramarapport som ska inn snart, og derfor har lyst til å blogge, så ska æ prøv et ekspriment. Som noen kanskje har sett så har æ lagt ut bare to bilda. Det er rett og slett fordi æ ikke alltid får det til. Men no ska æ prøv å legg ut nån flere, og siden æ ikke har digetalkamera, og ikke har tatt noen vesentlige bilda i det siste, så legg æ ut nån fra tidligere i høst. Sånn e det. Når man ikke har nå nytt å kom med må man ta nå gammelt. Anyway, hvis æ får det til no da, så e det her bilda fra Ibsenstafetten 2006, som ei gruppe fra klassen min (inkludert mæ da) deltok på. Det var litt av en tur. Først va vi noen daga i Skien (Ibsens hjemby) og spilt semifinalen, pluss var på seminar og besøkte Ibsens hjemsted. Så dro vi videre til Oslo, hvor vi så finalen og fikk omvisning på Nationalteateret, pluss masse museum og sånt. Det var iallefall en kjempefin tur! Dem bildan her har Agnete tatt, hun tok helt av med sikkert over 100 bilda:p
På bussen til Vernes.


Agnete og mæ på bussen fra Sandefjord til Skien.
Tror vi skrev Forsvar Forsvaret dikt...


Ibsengjengen foran statue av Ibsen i Skien.

Nye sko!!


I garderoben på Teater Ibsen, bare
minutter før vi framførte "Over-Hedda",
basert på Ibsens "Hedda Gabler".

Forrådt!

Her trur du at du kan stol på folk. Folk som du hele tia har hatt tillitt til, folk som du har stått sammen med i tykt og tynt...Men det vise sæ at selv dine nærmeste kan forråd dæ og snu ryggen til når som helst! Altså her trur du at du har en avtale med nån, og du trur at dåkker ska stå sammen mot presset fra resten av verden. Helt til det vise sæ at alt va bygd på løgn og bedrag!
Den fella gikk æ i. Her hadd æ trudd at vi, iallefall innen husets fire vegga, sto sammen om å hold julemaskipan, julebrus og all andre slags juletriviliteter på avstand til 1. desember. Det har vi vært knallhard på i alle de år. Men ka skjer? Æ finn et julemasipangrispapir i min fars bil! Forrådt av mine egne altså! Æ ska jo ærlig innrøm at æ hadd forventa at nån av vennan min skull drop ut, men det her hadd æ virkelig ikke trudd om min egen far! Det e jo faktisk æ og han som pleie å vær best på det området der. Også går han bak ryggen min på den grove måten der. Betale 18 kr for en maskipangris med sjokoladetrekk FØR desember! nei det e en skam...Og ikke nok med det! han tilhøre den verste gruppa av dem som tar jula på forskudd, det finnes nemlig tre gruppa:
I. Dem som drit i det, og attpå til sende på ei melding bare for å presiser at dem spise julegodteri eller drikk julebrus før jul (ja Lene, æ sikte te dæ!)
II. Dem som jukse i all hemmelighet, uten å si det til allmennheten, mens dem egentlig har kjempedårlig samvittighet (veit ikke om nån i den gruppa, siden dem e flink å hold det hemmelig)
III. Dem som i prinsippet er imot julegreier før desember, men sprekk likevel (nån som føle sæ skyldig kristian?)
Og min far tilhøre altså den her sistnevnte gruppa; hypokrittan! Nei, det e skuffende. Og attpå til fortelle han at han som sto bak'n i køa også kjøpt. Akkurat som det skull vær en unnskyldning. Tvert imot; det va heller han som PÅVIRKA han som sto bak til å kjøp, sånn at han også sprakk. Dobbel forbrytelse! Og det hjelpe ikke at han påstår at han angre. Gjort e gjort så no e det rett ut av "the circle of trust"...

Ompa til du dør..

Og gjerne mye lenger for min del...
kaizerskonserten på torsdagen var helt utrolig bra! Men ka kan man vent, det e jo kaizers! Dem åpna med "KGB" og så vart det bare bedre og bedre. Vi jubla og klappa oss gjennom to tima med førsteklasses ompa-musikk! Kor deilig v det ikke å endelig hør dem tunge trekkspill og pumpeorgelrytman gjennom mange høytalera igjen! Åh, æ har savna det! Og da bandet entra scenen, i dress og gassmaske og janove stilt sæ opp i DEN postituren på oljefatet var det ingen tvil om kæm som hadd "kontroll på kontinentet". Vi fikk servert både "Delikatessen", "Bøn fra helvete", "Min kvite russer", "Bak et halleluja" og "Maestro", pluss mange flere gode gamle og noen nye. Det var ikke så lett å stå iro nei, og når janove kaste skjorta e det jo umulig å hold kjeft! *hot,hot,hot*. Samme når dem to gitaristan masjere unisont over scenen med hvitt lys og røyk i bakgrunnen! Ohyeah! Nei, det var deilig! Æ synes synd på alle dem som ikke va der, eller som ikke digge kaizers! Dåkker går glipp av nå stort!

Å sitte fast i en analyse...

Ja. No sitt æ her IGJEN med analyser og raporter av de verste slag. Den norske skole er hard, hele tiden ska det leveres inn alt mulig og framføres muntlig, og alt man gjør bli jo vurdert hele tida. Det er helt vilt. No for tida e det særemne æ hell på med, og æ har satt mæ fullstendig fast i en analyse av Ingvar Ambjørnsens "Hvite Niggere". Boka er helt kongelig, en av favorittan mine, men den er sikkert analysert ihjel fra før, og dessuten har æ litt prestasjonsangst fordi æ veit at det er en av favorittbøkern til norsklæreren min også.
Dessuten er æ lei av analysa. Siden æ starta på ungdomsskolen har æ analysert alt! Synes ikke æ har gjort nå anna. Filmanalyse, reklameanalyse, bokanalyse, teateranalyse, diktanalyse, ættesagaanalyse, æ har til og med analysert ei hundre år gammel folkevise! Kor vart det av oppgava som si "skriv en novelle som handler om..." eller "ta utgangspunkt i teksten og skriv en episk fortelling..." Neida, vi er ferdig med det shø!

Så da bli det sånn at æ sitt å blogge ting som er totalt uinteressant, istedet for å skriv ferdig den der hersens analysen. Og mens æ skriv høre æ på Gnom. Fikk cd'en først på mandag, og musikken er bare genial. Tekstan, instrumentan, vokalena, alt! Bare se på den teksten her:

"På bordet står ei lampe, lyser ned på arket
Hemmelig beskjed inni ei flaske
Lukker alle dører, lukker alle vinduer
Og eg hører noko bak meg rassle
Kan det vere du som ligger for døden?
Kan det ver' ein fyr eg har truffe på pøbben?
Eller var det bare ein hybelkanin?

Med flaska under armen legg eg på sprang
Men eg kom ikkje langt, eg kom ikkje fram
og inni flaska låg det ein beskjed som var litt trist:
"Hei og takk for sist, det var jammen lenge siden
Tenk at no er ti år endelig forbi
Tenker tilbage på ting som har skjedd
Nettene på gata og nettene i telt
Men ver så snill og ikkje sei eit ord,
Er det berre åpne sår som ikkje gror
Du har ikkje vondt av ting du ikkje vet
Alt du får er ein beskjed inni ei flaske"

- Gnom

"You can check out every time you want...

...But you can never leave"
Og, nei, den her gangen snakke vi IKKE om "Hotel Calefornia", vi snakke om The blugrass gospel band, med Roger som maestro!
Hvis man nån gang hadd trudd at det var mulig å gjør en gjesteopptreden i det bandet så tok man feil. Er man først med kjæm man aldri ut igjen. Visst blir det sagt at man kan meld sæ ut når som helst, si at man ikke orke mer eller at man rett og slett slutte på dagen; det bare funke ikke i praksiss. One time a bluegrasser-ALWAYS a bluegrasser, and nothing can change that! Du kan smell døren og gå, eller skriv et oppsigelsesbrev, men når alt kjæm til alt er du allikevel med!

Snart vurdere vi som ikke er bluegrassentusiaster og egentlig litt lei av hele opplegge og gå til media eller få ut budskapet til folk, slik at vi kan bli reddet ut av trange øvingslokaler med en gneldrende mandolin i bakgrunnen. Vi vuderer å skaffe oss t-skjorter med påskriften "Get me out of here", eller henge opp plakater med overskriften "Jeg ble med på en øving og kom aldri hjem igjen!". Så da vil æ bare advar alle andre som har tenkt å meld sæ inn i et band, enten det er blugrass eller ikke (men spesielt hvis det er bluegrass): skjekk mulighetan for å slutt først, ok?

Blog-revolusjonen 2006

Jaja...som nån kanskje har merka så gikk det ikke an å legg igjen komentara på bloggen min... visst jo ikke det sjøl engang æ da før nån kom å sa: "Sanna, koffor går det ikke an å legg inn komentar??" Æ bare: "Hæ?". Men anyway, med litt eksperthjelp ble det fiksa, så no går det altså an!:) Og med det samme lært æ mæ hvordan man legg inn bilda (hehe), derfor legg æ inn et bare for testing her no. Sånn e det!

Stocholm och "Nye netter i Norge Nasjonen"

Hvis man noen gang har prøvd å være oppe nesten ei hel natt så veit man at man får et helt annet perspektiv. Uansett hva man fordriver på disse nattetimene får man en slags følelse av at tiden har stoppet. Særlig hvis man sitter på en buss, slik æ gjor i natt. Vi kjørt fra Stockholm Stadsteater klokken 22.00 fredag kveld og var fram ved Ringve videregående skole klokken 10.00 lørdag morgen. Utav dem timan sov æ kanskje tre. Så æ fikk god tid til å studer svensk skog, hør på musikk og tenk over livets mysterium.

Vi hadd ennoen kjempefine daga i Stockholm. Så masse teater, var på Moderna Museet og rusla rundt i Gamla Stan. Det var mange fine butikka der også, og det er ikke en overdrivelse at vi shoppa til vi stupt, enten det var under vekten av posan eller på grunn av vonde, høyhelte sko :/ Men Stockholm er en nydelig by, og jeg ble absolutt imponert! Svenskene er dessuten veldig interessante folk og dem har et herlig språk (men dem e ELENDIG på å lage kakao)så æ kosa mæ masse. Så no e det back to school igjen da, og den vanlige hverdagen i Norge Nasjonen.

Apropos Norge Nasjonen så tok det mæ to tima på bussturen til Stockholm å les ferdig "Hvite Niggere", og da var det jo bare ti tima igjen! Ka skull æ gjør? Forresten var det en oppriktig sorg å klapp igjen boka på siste side. Det er ei herlig bok, og no ska æ aldri mer opplev å les den for første gang igjen. Men æ ska les den en gang til, minst! Charly Lie er bare FOR god til å glem! Boka burda fatisk vært pensum, trur ikke nån tape på å les den for å si det sånn!

Forsvar Forsvaret IGJEN!

Ja, det er jo bare å innrøm(m?) at vi mista nåkka viktig i hverdagen da vi ble ferdig med diktsamlinga "Forsvar Forsvaret". Da vi omsider hadde skreve ut alle som det var nødvendig å skriv ut, enten dem gifta sæ eller forsvant sporløst i skogen, så var det med tungt hjerte vi forlot Hæren på Jæren og telt i den norske Felt. I den lille perioden hvor diktsamlinga har sirkulert rundt innom diverse norske forlag har både Agnete og æ savna Oberst Frode, Magnhild, Per og Are, Adrian og Gunnlaug. For ikke å snakke om familien Ling (Pei Ling, Hek Ling og Tul Ling)...
Men, da Andreas begynt å snakk til Agnete om ambisjonen om å lage "Forsvar Forsvaret - the musical" var vi ikke sein om å skulke den internasjonale dagen og gå rett på cafe for å "skrive ned styret", som Ambjørnsen si. Så der satt vi da, på'n igjen med nye kriserim og tragiske sjebner. Vi plukker melodier fra "Jesus Christ Superstar", "Chess" og "Les miserables". Det her kan bli kjæmpebra, og inntil videre vil æ bare si:

"Eg er Oberst Frode, dykk har meldeplikt her hør kva eg seier!(...) Still dykk kjapt opp på ei rekke no, du blir nummer ein og du blir nummer to, er det forstått?"

Oppdaltur 13-15 oktober

Per steinar på boks!
...men så var det jo aldri Per-steinar...somreggel var det Kristian (ja, dem er veldig lik i mørket..eller ikke) og av og til var det Jens Gunnar. Sånn e det!
Som det fremgår av overskriften ble det en del boksengår leiking på Oppdalturen. Siden vi var midt uti svarteste bushen så var terrenget perfekt for sniking og knall og fall. Det vart my av alt! Ikke overraskende, var det Per-Steinar som hadd fallrekorden da han kom seilende bortover gresset i 70km/h, toucha flaggstanga (boksen) og tryna i et bringebærkratt! Vi andran hadd nån fine tryninga vi og, men mått desverre meld pass for den der.
Senere gikk vi inn med liv, sjel og helse som innsatts i Nattmanøver. Bøtta med vannet vi skulla hent sto veldig langt bort først, og det var så mørkt at vi ikke fant vårres egen base, og så heller ikke kæm som var kæm. Vaktene var så effektive at vi ble tatt hele tiden før vi fant ut at det lureste var bare å løpe alle sammen på en gang:P

Ellers hadde vi en veldig fin tur. Norsk natur, fint vær, fellesskap med Gud og hverandre. Herlig!Det var en fin avsluttning på høstferien og en fin start på ei ny skoleuke:)

Vi bor i kollektiv vi shø...

Vel, det gjør vi strengt tatt ikke, men det så nesten sånn ut da Jens Gunnar, Ane og æ handla inn til Øverhaugturen på torsdagen. Kæm er det som kjøper tretten bokser tomatpurre, ni liter melk, over førti paprika og seksten kneipbrød på en handletur.
"Ja, vi bor i et DIGERT kollektiv og vi handle bare annenhver måned!"
og for dem som luer så bli det to paprika pr. pers. på turen så det er ingen grunn til bekymring! Det vi derimot kjøpt litt lite av var vel pålegg, men det får vi ta som det kjæm. (Vi har iallefall kjøpt både makrell, majones og agurk, siden det var en klassiker på Rondaneturen!).

Og forresten, så fant vi ut, i løpet av tre tima fram og tilbake på Tiller, at Tiller faktisk likne ganske my på Amerika. Her har man pressa inn alle slags store butikkjeda på et lite område. Bor du på Tiller har du alt du treng: City syd, El Kjøp, Leftdal, Exstra leker, Toys'r'us, Biltema, Tiller Grillen, China house, Lidl, SmarClub...you name it..Tiller er nesten verdens navle!

At det går an!

Vel, æ ska ikke påstå at æ e overraska for det ville vært løgn. Men skuffa derimot, ja det er æ, like skuffa som i fjor og i forri-fjor og i forri-forri-fjord. No har dem altså komme ut med julemaskipan og pepperkaka. At det går an, det er jo bare oktober!Faktisk synes æ det er å gjør skam på jula. Litt av greia med jula er jo at man skal drikk julebrus og spis julemaskipan fordi det er jul! Hallo?! Tydeligvis er det nån som er mer opptatt av å tjene penger enn hva som er god moral! Merkelig det der...
Men da er det desto viktigere at man står imot presset og hold sæ hard helt til første desember, eller første søndag i advent om man vil. "Hvem er med meg?!"

DAGENS: morsomste

Det hele starta med at Heidi, Lena, Tine, Agnete og æ skull på butikken i byen for å handle inn til "slangdagen" (Den dagen man klær sæ i svarte klær og svært lue for å kryp rundt i andre sine haga og stjel eplan demmers). Vi kjøpt brownies, og da mått vi selvfølgelig ha melk til, så vi tok med en 1,5 liter kartong. Så hadd det seg sånn at det var ingen som hadde plass til den i veska, så Agnete insistert på å ta den i hånda.
Greit det, vi satt oss på bussen og siden vi var fem stykker ble æ sittende alein på et sete. Så begynte vi å tulle med melkekartongen og ble enige om at siden æ satt alein så mått æ få pass på den. Æ tok imot den, og så satt æ der da, alein med en melkekartong og så sikkert passe latterlig ut! Over midtgangen satt det en kjempesøt fyr på vårres alder, som hele tiden hadd dratt litt på smilebåndet. Han syntes sikkert vi var rar. Da bussen skull til å gå kom det på en fyr i 30-årene, og satt sæ selvfølgelig ved siden av mæ. Han bøyd sæ frem og sa:
"E det lettmelk det der?"
Dem solidariske klassekameratan mine brøyt ut i høy latter på andre siden av midtgangen, og det samme gjor han fyren som satt rett over mæ. Æ svart:
"Ja, det e det ja".
"Ja...er det sånn ekstra lett melk?"
"Nei..æ trur det er vanlig lettmelk ja"
"Åja..du veit Fantomet bestille sæ alltid melk når han går på bar"
Også begynt fyren å siter Fantomet ordrett, og fortalt at han hadd samla på det som tolvåring og bla bla bla. Æ hørt no bare på det han hadd og si, og så spurt han om æ lest tegneserier, og så va samtalen igang, mens dem over midtgangen hadd fullstendig latterkrampe. Æ strevd jo fryktelig for ikke å le æ også da, særlig da æ så at han gutten på andre sia lo så hantåran trilla. Bare det var jo morsomt i sæ sjøl. han prøvd riktignok å ta sæ sammen, men hver gang æ så på han så mått han bare snu sæ mot vinduet og le igjen!:)
Han fyren som satt ved siden av mæ snakka om alt og ingenting. Dop, musikk, skuespillera, og det var forsåvidt veldig interessant, men da han gikk av nån stoppa før oss så lo hele bussen!

Jaja, sånn kan det gå når du sett dæ på bussen med ei lettmelk. Den opplevelsen der kjæm æ til å lev leng på!:)

DAGENS: sensasjon

Igår, på ungdomsmøtet, drakk æ min første kopp kaffe! Riktignok med smakstilsettning (fra "spritflaskene" som står på hylla i "baren") og is, men likevel, det var kaffe. Kanskje skal æ vurder å begynn å drikk kaffe? Æ synes ikke det er så veldig godt, men æ tenke at æ ska jo prøv å bli forfatter. Og no e det jo sånn at den typiske forfatter enten røyker hasj, drikk eller kjederøyke. Siden æ gjør ingen av delene så må æ jo ha ett eller anna å ty til når skrivesperra slår inn for fullt. Så kanskje kaffe er tingen?...

Åja, forresten. Æ høre nån rykta om at hvis æ trykke på ett av ikonan oppå linja over her så kan æ poste et bilde...vel, enten er æ veldig dum, eller så har æ ikke det ikone...æ får det iallefall ikke til!

DAGENS: sensasjon

Igår, på ungdomsmøtet, drakk æ min første kopp kaffe! Riktignok med smakstilsettning (fra "spritflaskene" som står på hylla i "baren") og is, men likevel, det var kaffe. Kanskje skal æ vurder å begynn å drikk kaffe? Æ synes ikke det er så veldig godt, men æ tenke at æ ska jo prøv å bli forfatter. Og no e det jo sånn at den typiske forfatter enten røyker hasj, drikk eller kjederøyke. Siden æ gjør ingen av delene så må æ jo ha ett eller anna å ty til når skrivesperra slår inn for fullt. Så kanskje kaffe er tingen?...

Åja, forresten. Æ høre nån rykta om at hvis æ trykke på ett av ikonan oppå linja over her så kan æ poste et bilde...vel, enten er æ veldig dum, eller så har æ ikke det ikone...æ får det iallefall ikke til!

Førarkort!

Her sitt æ, en helt vanlig skoledag og ane fred og ingen fare. Helt til æ får en oppringing fra Centrum trafikkskole med følgende beskjed: "du har oppkjøring på fredag". Æ fikk litt panikk for å si det mildt, og æ ska ærlig innrøm at æ tenkt: "det går ikke!". Men æ mått no bare øvelseskjør alt æ kun på dem 48 timan æ hadde til rådighet, så fikk det bare stå til.
Heldigvis fikk æ ei grei rute, med ingen bykjøring, og æ sto på første forsøk, til tross for nån feil. Æ trudd nesten ikke på det heller.
Men no har æ altså førerkort *stort glis*, og plutselig tok det et kvarter å kom sæ til Heimdal istedet for en time! Herlig!:)

Idyll

Et kort referat fra helgas hyttetur.
Da æ så bila vi skull kjør oppover i med påskriften "rent a wreck" på siden mått æ bare le. Du får det du betale for! men det var ikke noe problem, til tross for at to stykker mått sitt vertikalt i bagasjerommet og motoren dura som et fly så kom vi oss oppover:)
Det var stjerneklart da vi kom opp til hytta, noe som passet utmerket i og med at nån, uten å nevne navn:p hadd tatt med sæ feil nøkla. Så da var det bare å gå sæ en tur rundt på området og vent på at Oslogjengen skull kom med sine nøkla. Det var veldig koselig å gå i mørket under stjernehimmelen, som er mye sterkere på fjellet enn her i byen..
Lørdag gikk vi "fjelltur", og æ skjønne ka Åsmund Olavsson Vinje ment da han skrev "Ved Rundarne". Det var virkelig idyllisk, norsk natur i høstfarger. Senere den kvelden spist vi tacomiddag og vaffla med ferskt blåbærsyltetøy. Hele turen var prega av latter, morsomme kommentarer og synging av "Å du som metter liten fugl" 11-stemt. Det var absolutt ei kjempekoselig helg. Siden æ ikke hadd med mæ kamera (og ikke har IQ til å legg ut bilda i bloggen enda) så får det bli med referatet:)

Hjelp mottas med takk!

Ja, det jeg skreiv før om at jeg har greid å fikse meg blog helt på egen hånd...vel, altså bloggen er jo her, men et par ting jeg bare ikke får til:
1. Hvordan setter man inn bilde? (ja, jeg veit det er en bruksamvisning, men den skjønner jeg ingenting av..)
2. Hvorfor har ikke jeg tagboard?? Det er jo halve poenget med blog!

Kan noen hjelpe???:)

Creating a blog!

Hvem ville trodd at Sanna noen gang skulle klare lage noe som helst på data uten hjelp av noen asom kan faget noe bedre enn henne selv?? Det hadde iallegall ikke jeg trodd, men det virker som om det er akkurat det som holder på å skje. Med litt god tid og sjerpet konsentrasjon er det utrolig at selv jeg har klart å lage meg blog. All by myself! Det gjenstår å se om den virker som den skal, men dette er iallefall en start!