"You can check out every time you want...

...But you can never leave"
Og, nei, den her gangen snakke vi IKKE om "Hotel Calefornia", vi snakke om The blugrass gospel band, med Roger som maestro!
Hvis man nån gang hadd trudd at det var mulig å gjør en gjesteopptreden i det bandet så tok man feil. Er man først med kjæm man aldri ut igjen. Visst blir det sagt at man kan meld sæ ut når som helst, si at man ikke orke mer eller at man rett og slett slutte på dagen; det bare funke ikke i praksiss. One time a bluegrasser-ALWAYS a bluegrasser, and nothing can change that! Du kan smell døren og gå, eller skriv et oppsigelsesbrev, men når alt kjæm til alt er du allikevel med!

Snart vurdere vi som ikke er bluegrassentusiaster og egentlig litt lei av hele opplegge og gå til media eller få ut budskapet til folk, slik at vi kan bli reddet ut av trange øvingslokaler med en gneldrende mandolin i bakgrunnen. Vi vuderer å skaffe oss t-skjorter med påskriften "Get me out of here", eller henge opp plakater med overskriften "Jeg ble med på en øving og kom aldri hjem igjen!". Så da vil æ bare advar alle andre som har tenkt å meld sæ inn i et band, enten det er blugrass eller ikke (men spesielt hvis det er bluegrass): skjekk mulighetan for å slutt først, ok?