To innlegg i en post...

Californication

"Space may be the final frontier, but it's made in a Hollywood basement
And Cobain can't you hear the spirits singing songs from station to station
And Aleron's not far away it's californication"

"Hello...I just arrived in my fantastic boat!" (Snabb Grabbar) og "This isn't where I parked my car" (Eurotrip) var to av replikkene som gikk igjen da Danvik Folkehøgskole satte kursen for Los Angeles/San Fransisco, California, for å tilbringe to uker med fullt program der nede. Og det er vel kanskje den beste turen jeg har deltatt på! Her kommer et lite referat (selv om det nesten ikke går an å beskrive i ord):

For det første: Vi bodde midt i Hollywood, med five minutes walk from Walk of Fame, noe som gjorde at vi tilbrakte hver kveld/natt med å gå rundt og se på forskjellige butikker og alle de merkelige menneskene som gikk rundt der. Det ble mye Virgin Mega Store ("nei, seriøst! Æ KAN ikke gå inn på Virgin igjen, æ kjæm til å bli helt blakk ... nei, æ mene det, det-aaaah, ok da!") og Starbucks ("Kor e Starbucks? Æ vil ha kaffe! Seriøst, æ så en Starbucks her i går") og mye "kor ska vi spis da?" "samma for mæ" "jamen, samma for mæ og". Men det var kjempearti og vi fikk sett mye av kulturen bare ved å gå rundt på den måten:)
På dagtid hadde vi fullt program. Vi møtte masse folk, bland annet director of Ameriocan Idol, Ron De Shay, actresses Sean Young og Kelly Hu og special effect designer Mathias Frodin. Etter disse forelesningene (som startet klokka 10.oo) dro vi på stranden (Redondo Beach, Santa Monica og Laguna Beach) eller på shopping/sigtseeing (Melerose, Beverly Hills, Sunset Boulevard). Vi var også publikum på Jay Leno show, hvor Arnold Szwartsneger (aner ikke hvordan det staves) var gjest. Det var skikkelig gøy å se han "live", han hadde masse selvironi og mobbet måten han selv snakket på, og han virket som en trivelig fyr faktisk. Søndag var vi i West Angeles Cathedral på morningservice klokken 08.00. Og kirka var stappfull av bare african americans som sprang rundt og ropte og skrek under lovsangen. Det var herlig! Etterpå dro vi til Den norske sjømannskirken i San Pedro hvor Big Bang kom og spilte konsert for oss. Jeg tror aldri jeg har vært så glad på en konsert som da jeg hørte introen på "Welcome to the mountain"! (jo ... kanskje når Jan Ove stiller seg på oljefatet sitt på Kaizerskonsert da *HEIT*)
Vi besøkte også Universal Studios og Alcatraz, pluss at vi tok cablecar i San Fransisco. Og selvfølgelig, da vi var enige om å ikke bruke mer penger i San Fransisco, hvilken butikk er det ikke som lyser opp framfor oss: Virgin! Dette var situasjonen:
Sanna og Hans-Arvid går bortover gata og snakker om hvor mye de har kjøpt, og at de i alle fall ikke skal på Virgin i dag. Plutselig ser de Virgin rett framfor seg:
Hans-Arvid: "Ånei...ser du hvor vi er på vei?" (med jæren-dialekt)
Sanna: "Ååå...nei..."
Hans-Arvid: "Ok, vi later som om den ikke er her."
Sanna: "Ja!"
Hans-Arvid: "Oi...det var synd de ikke hadde Virgin i San Fransico"
Sanna: "Ja, huff, det va dårligt!...ska vi finn et supermarket heller da?"
*Tiden går. Sanna og Hans-Arvid kommer ut fra supermarkede*
Hans-Arvid: "Ok, det er et kvarter til vi skal møte de andre...hva vil du gjøre?"
Sanna: "Ok, helt seriøst, ska vi gå ¨på Virgin?"
Hans-Arvid: "...ok.."
(hva skjedde med skrifttypen min?) Sånn ja! Nei, det var så mange opplevelser at det ikke går an å beskrive i en post. Men kanskje har jeg klart å gi et lite inntrykk av hvordan det var. Jeg måtte forresten kjøpe meg ny bag (sett baggen fra deg) for å få med meg alt jeg hadde kjøpt hjem. Her er mine beste kjøp: grønne og sorte converse, 1 kg Skittles til 5 $, Baywatch på dvd-box (!), "Would you rather-bok", Rosebudsalve, oreoglassert eple, pink floyd veske og Red Hot Chili Peppers-t-skjorte! Hurra for en fantastisk tur!

*

That's what friends are for!

Så til den helt grusomme delen av innlegget: Avsluttningen. Det er seriøst det verste jeg har vært med på (kanskje bortsett fra da enkelte folk dro til Afrika). Vi fikk ikke så god tid til å gjøre alt vi ville gjøre den siste uka heller, alt gikk så fort, og det gikk ikke opp for oss at vi skulle dra før lørdagen da alle koffertene var pakket og rommene låst. Jeg var mye opptatt med elevrådsmøte (cirka hver dag) fordi det var vi som hadde ansvar for avsluttningen for elevene på fredag. Det var stress, men vi har gjort det såpass mange ganger før (Halloween, Nyttårsball, 60-tallsparty) at vi vet hvordan det blir. I tillegg hadde forfatterklassen lansering av antologien, "Man kan ikke se skogen når den er tom for trær" og jeg og Tina skulle skrive sang, pluss at vi måtte pakke og kjøpe gave til lærerne og blablabla... Men det ble en kjempefin avsluttning med mordomme innslag, mimringer og film. Det var avsluttningen på lørdag med alle foreldrene som var det verste. På slutten sto alle elevene i ring og holdt hverandre i hendene mens vi sang "That's what friends are for" og alle grein. Etterpå skulle alle si hadet og det var i alle fall grusomt. Det verste er faktisk å si hadet til folk du har hengt med, men som du ikke kommer til å møte så ofte. Det var et par stykker jeg hadde grudd meg skikkelig til å si hadet til, og akkurat som jeg tenkte ble det helt forferdelig. Klarte ikke å se på dem engang før tårene begynte å renne.
Men, jeg kom meg avgårde, og man må jo (desverre) videre. Men det skulle seriøst vært rehab for folk som har gått på folkehøgskole, sånn at de var forberedt på å komme ut i verden igjen. I alle fall, jeg har hatt et kjempefint år med masse opplevelser, vennskap og internhumor og jeg ville ikke byttet det for noe annet. Anbefales!

PS. Bilder og kommentarer fra Danvik kommer senere, når jeg har fått sortert litt i arkivet:)