Telttur i Albania

Altså...æ ska gjerne vær den første te å innrøm at æ det første ordet som dukka opp i hjernen min da æ hørt "telt i Albania" va "UUUUDIGG!" Altså, æ like ikke å ligg i telt i Norge engang. Det e klamt, bløtt, ekkelt, mørkt, også e det masse krypdyr uttafor også våkne du midt på natta av at det e dritkaldt eller at luftmadrassen e flat, og om morran e det amazonas inni der, og du kan ikke snu dæ uten at alle andre snur sæ samtidig osv... Også i Abania da! I bushen i Albania! Kooos dæ!

Men til tross for mine fordomma har vi hatt en fantastisk tur i bushen i Albania...i telt. det har vært så my inntrykk og opplevelsa at æ ikke kan legg ut om alt her, men æ kan fortell om nån episoda som gjor turen uforglemmelig for min del:

Episode 1: "Vi har itj nå traffikregla vi..."

True story, dem albaneran som var med oss fra kirka til Dag (albniamisjoneæren som var kontaktpersonen vårres) kjørt som nån tullinga. Ikke bare hadd dem arma og bein ut ruta i 80 km/h, dem susa også gjennom 40-sonen i 130! Og når vi kjørt inni byen fikk æ inntrykk av at det bare va tilfeldig kæm som hadd vikeplikt når og så videre. Oppi fjellan gikk det litt sakter fordi veien vi kjørt på minna mer om steinrøys enn kjørbar vei, men der dreiv vi jo å stappa 15 stk inni en 10 seter i 40 varmegrader da, så det va jo herlig det og!

søndag morgen...i albania

Episode 2: Skyggeskuespill
For det va itj det at vi mått græv do neddi skauen...neida...Greia va at doen i sæ sjøl egentlig va helt grei standar. Den va fint byggd opp med steina som du kun sitt på og en pen liten teltduk rundt. Greia med teltduken va bare at hvis det vart mørkt (som det jo vart om kvelden) mått man ha med sæ ei lommelykt, og hvis man da lyst på presenningen mens man satt på do så vart det skygge, sånn at man kun se alt ka som foregikk fra andre sia. Det va jo bra at doen va plassert sånn at folk som satt ved bålplassen hadd god utsikt da!:)

Utedo?...Utedo.

Episode 3: Ei lita skur...

Vi hadd fint vær helt turen bortsett fra to daga da det regna skikkelig. Det ene va søndagen etter vi hadd komme opp i fjellan og slått leir. Plutselig begynt det å regn og vi mått bare fort oss og rydd alt vi kun fra leiren og få det inni teltan før vi søkt dekning sjøl. Æ, Susanna og Sidsel Marie trøkka oss inni det lille teltet som allerede va gjennombløtt og der satt vi og hørt på tordnet og sang lovsanga. Herlig! Etterhvert begynt det å haggel også.

Vi vart itj nå blaut vi...

Episode 4: "Live e så trasi..."

Stort sett det mest brukte sitatet mellom mæ og Susanna (i tillegg til "hore, dra tilbake til dit du kom fra" på arendal-dialekt). Det kan brukes til absolutt alt:

"Åh, æ sov så dårlig i natt...livet e så trasi"

"Æsj, no har æ akkurat vaska håret også går æ å sett mæ i bålrøyken...ja livet e trasi"

"ånei, horetoppen min e blaut...livet e trasi ass!

"Åh, det e så varmt...livet e så trasi"

"det va itj det at vi ikke ordna senger vårres før det vart mørkt...livet e trasi!

Det morsomme med det e jo at det sitatet her kun ska brukes når livet ikke e trasi og man bare vil ha nå å klag over læll. Fordi livet va aldri skikkelig trasi mens vi va der, vi hadd det veldig bra:)
Æ kunna lagt ut masse, masse mer men det får bli med det her. Vi hadd selvfølgelig også masse bra evangelisering. Vi va i to landsbya hvor vi hadd barnemøta/gatemøta, ba for folk, va på husbesøk og til og med snakka med ordføreren for hele Goloborddistriktet. Vi hadd også masse bra samlinga opp i leiren, der vi sang og delt vitnesbyr og ba for hverandre. Det va fantastisk å se hvordan Gud jobba med oss og gjennom oss mens vi va der. En sånn tur anbefales absolutt:) Her kjæm nån flere bilda: