"Akkurat som krigen...bare omvendt."

Dette var Agnetes svar da jeg, mens vi stod på Utsikten på Byåsen og så på alle rakettene over Trondheim, prøvde å forklare den helt speseille stemningen jeg pleier å få ved midnatt på nyttårsaften. Som jeg sa i fjor også da jeg blogget om nyttårsaften så har jeg ikke noe spesielt godt forhold til denne dagen. Det er masse styr og mas bare for et nytt år. Tida går jo videre uansett, vi kan ikke gjøre noe med det. Men når klokka blir sånn litt før tolv og det begynner å toppe seg med fyrverkeri er det likevel veldig fint. Og dette (altså sitaten i overskrifta) tror jeg må være den beste definisjonen av nyttårsaften jeg noen gang har hørt. Akkurat som krigen, bare omvendt. Det er jo sant; det smeller overalt, folk blir litt skremt, skvetter kanskje, søker dektning, akkurat som i krigen. Men så veit vi jo at det bare er fyrverkeri, så da blir det jo positivt at det smeller likevel. Faktisk følte vi, der vi stod, at vi fikk et aldri så lite innblikk i krigen, og hvordan det var da, og vi ble enige om at selv om krigen sikkert hadde sine baksider så var det i alle fall litt stemning!

Men nok om krig og nyttårsaften. Synes jeg må fortelle litt om mine planer for året også: Her en dag (eller egentlig mer natt) da Susanna, Jens Gunnar, Olav og jeg satt hjemme hos Olav og drakk te etter å ha sett "A beautiful mind" begynte vi å snakke om liv rommet og kornsirkler og sånt. Olav og Jens Gunnar sa at de hadde sett et klipp på youtube om noen folk som hadde som "hobby" å lage kornsirkler. Og det var da Susanna og jeg innså at dette måtte bare prøves ut. Så nå har vi tenkt å bruke vårhalvåret på å planlegge/øve oss på å lage store kornsirkler ute på åkeren. For at ingen skal se at det er noen der har vi tenkt å fly inn med helikopter, sånn at vi lander midt i sirkelen så det ikke blir så masse fotspor og sånt rundt omkring. Dessuten skal vi (selvfølgelig) få noen til å sy kondomdrakter med samme trykk som det er på Bibelen (den utgaven med korn og marihøne) slik at vi har litt kamuflasje, også må vi få en proff ansiktsmaler til å male korn i ansiktet vårt. Men ellers skulle det gå greit. Faktisk har jeg også tenkt å øve meg litt i snøen i vinter , lage snøsirkler med batteridrevet hårføner. Lurt ja? Kjempeplan! Så hvis noen ser noen mystiske mønster i kornet like ved der de bor neste høst så er det mest sansynlig meg og Susanna som har blitt skikkelig gode! (Men pass på, det kan jo være en bitterliten sjanse for at det er en alien også...)