Ja, det er jo bare å innrøm(m?) at vi mista nåkka viktig i hverdagen da vi ble ferdig med diktsamlinga "Forsvar Forsvaret". Da vi omsider hadde skreve ut alle som det var nødvendig å skriv ut, enten dem gifta sæ eller forsvant sporløst i skogen, så var det med tungt hjerte vi forlot Hæren på Jæren og telt i den norske Felt. I den lille perioden hvor diktsamlinga har sirkulert rundt innom diverse norske forlag har både Agnete og æ savna Oberst Frode, Magnhild, Per og Are, Adrian og Gunnlaug. For ikke å snakke om familien Ling (Pei Ling, Hek Ling og Tul Ling)...
Men, da Andreas begynt å snakk til Agnete om ambisjonen om å lage "Forsvar Forsvaret - the musical" var vi ikke sein om å skulke den internasjonale dagen og gå rett på cafe for å "skrive ned styret", som Ambjørnsen si. Så der satt vi da, på'n igjen med nye kriserim og tragiske sjebner. Vi plukker melodier fra "Jesus Christ Superstar", "Chess" og "Les miserables". Det her kan bli kjæmpebra, og inntil videre vil æ bare si:
"Eg er Oberst Frode, dykk har meldeplikt her hør kva eg seier!(...) Still dykk kjapt opp på ei rekke no, du blir nummer ein og du blir nummer to, er det forstått?"
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
"Men korr skal eg stå?"
Åh, Sanna, det er godt å ha hæren atter engang i armene sine, eller hva? <3
"Jeg gir blaffen i om du
Vil spille Beethoven og Bach.
Portforbudet det skal holdes.
Lyset av, og så ”god natt!”
"Eg er kanskje kraftig, dog ikkje feit! I motsetjing til Per og Are er eg streit"
Legg inn en kommentar