"Akkurat som krigen...bare omvendt."

Dette var Agnetes svar da jeg, mens vi stod på Utsikten på Byåsen og så på alle rakettene over Trondheim, prøvde å forklare den helt speseille stemningen jeg pleier å få ved midnatt på nyttårsaften. Som jeg sa i fjor også da jeg blogget om nyttårsaften så har jeg ikke noe spesielt godt forhold til denne dagen. Det er masse styr og mas bare for et nytt år. Tida går jo videre uansett, vi kan ikke gjøre noe med det. Men når klokka blir sånn litt før tolv og det begynner å toppe seg med fyrverkeri er det likevel veldig fint. Og dette (altså sitaten i overskrifta) tror jeg må være den beste definisjonen av nyttårsaften jeg noen gang har hørt. Akkurat som krigen, bare omvendt. Det er jo sant; det smeller overalt, folk blir litt skremt, skvetter kanskje, søker dektning, akkurat som i krigen. Men så veit vi jo at det bare er fyrverkeri, så da blir det jo positivt at det smeller likevel. Faktisk følte vi, der vi stod, at vi fikk et aldri så lite innblikk i krigen, og hvordan det var da, og vi ble enige om at selv om krigen sikkert hadde sine baksider så var det i alle fall litt stemning!

Men nok om krig og nyttårsaften. Synes jeg må fortelle litt om mine planer for året også: Her en dag (eller egentlig mer natt) da Susanna, Jens Gunnar, Olav og jeg satt hjemme hos Olav og drakk te etter å ha sett "A beautiful mind" begynte vi å snakke om liv rommet og kornsirkler og sånt. Olav og Jens Gunnar sa at de hadde sett et klipp på youtube om noen folk som hadde som "hobby" å lage kornsirkler. Og det var da Susanna og jeg innså at dette måtte bare prøves ut. Så nå har vi tenkt å bruke vårhalvåret på å planlegge/øve oss på å lage store kornsirkler ute på åkeren. For at ingen skal se at det er noen der har vi tenkt å fly inn med helikopter, sånn at vi lander midt i sirkelen så det ikke blir så masse fotspor og sånt rundt omkring. Dessuten skal vi (selvfølgelig) få noen til å sy kondomdrakter med samme trykk som det er på Bibelen (den utgaven med korn og marihøne) slik at vi har litt kamuflasje, også må vi få en proff ansiktsmaler til å male korn i ansiktet vårt. Men ellers skulle det gå greit. Faktisk har jeg også tenkt å øve meg litt i snøen i vinter , lage snøsirkler med batteridrevet hårføner. Lurt ja? Kjempeplan! Så hvis noen ser noen mystiske mønster i kornet like ved der de bor neste høst så er det mest sansynlig meg og Susanna som har blitt skikkelig gode! (Men pass på, det kan jo være en bitterliten sjanse for at det er en alien også...)

Bare sånn læll...

Syntes bare det var på tide med et lite blogginlegg siden det no e desember og æ e i julestemning! (Og sånn at Agnete kan få nå nytt å kommenter på:)

Ja, som vanlig har æ jo egentlig ingenting å blogge om, men æ kan jo alltids fortell at æ har vært en tur i Trondheim i helga og feira 1. desember der med (DAHLS ikke Aas) julebrus og pepperkaka med venner og familie. Kjempekoselig, gleder mæ til å kom hjem på juleferie!

Ellers går alt bra i Drammen, det begynne å bli litt julestemning i gatan der også og vi har begynt med juleverksted og sånt på skolen. No ska vi ha to uka med prosjekt hvor undertegnede ska produser 10-15 sia med noveller...lykke til. Har skreve ei og ei kvart da så det ska vel forhåpentligvis gå greit. No har æ forresten akkurat sett "Love Actually", verdens fineste julefilm, blir rørt hver gang!

Men ok, siden æ ikke har nå mer og skriv (jada, så interessant e livet mitt for tia...eller æ trur kanskje heller det e det at det skjer så my at æ ikke veit ka æ ska skriv om) så avslutte æ med en liten hilsen til Agnete:

"don't rely on everything I saw...it's just that I have not been wrong before"

"GIVE ME MY COLORCOAT, MT AMAZING COLORCOAT!!!"

Løsningen på ostekakemysteriet i Uppsala

Dette innlegget er dedikert til: Ida, Susanna, Jens Gunnar, John Sverre, Nicolai, Debora, Torgrim, David, Per-Steinar og meg selv:)

Som alle vi som var i på Europakonferensen i Uppsala i sommer (og kanskje noen andre som ble fortalt om det seinere) husker var det svært vanskelig for oss nordmenn å bestille ostekake i cafeteltet. Svenskene forstod nemlig ikke hva vi mente og svarte flere ganger at de ikke hadde ostekake på menyen. Først da vi brukte ordet "chesecake" fikk vi det vi skulle ha. Derfor ble vi gående å lure på hvorfor svenskene brukte det engelske ordet. Vel, nå har jeg funnet svaret! Det har seg nemlig slik at det er en stipendiat på skolen som kommer fra Sverige. han heter Fredrik, og da vi satt å så på film her en dag kom jeg på at jeg kunne spørre ham om hvorfor svenskene ikke forstod bestillingene våre i sommer.Jeg fortalte ham historien og da jeg kom til den delen hvor svensken påstod at de ikke hadde ostekake utbrøt han:
"Åh! neineinei, stor misforståelse!"
Så forklarte han at i Sverige så er ostekake en slags tykk pannekake som blir laget med egg og smør og som dermed blir mer en middagsrett. Altså var svenskene bak disken i cafeteltet helt ærlige da de påstod at de ikke solgte ostekake der. Chesecake derimot, som det svenske ordet for vår ostekake kunne de servere. Eureka! Så slapp vi å lure mer på det:)