"You can check out every time you want...

...But you can never leave"
Og, nei, den her gangen snakke vi IKKE om "Hotel Calefornia", vi snakke om The blugrass gospel band, med Roger som maestro!
Hvis man nån gang hadd trudd at det var mulig å gjør en gjesteopptreden i det bandet så tok man feil. Er man først med kjæm man aldri ut igjen. Visst blir det sagt at man kan meld sæ ut når som helst, si at man ikke orke mer eller at man rett og slett slutte på dagen; det bare funke ikke i praksiss. One time a bluegrasser-ALWAYS a bluegrasser, and nothing can change that! Du kan smell døren og gå, eller skriv et oppsigelsesbrev, men når alt kjæm til alt er du allikevel med!

Snart vurdere vi som ikke er bluegrassentusiaster og egentlig litt lei av hele opplegge og gå til media eller få ut budskapet til folk, slik at vi kan bli reddet ut av trange øvingslokaler med en gneldrende mandolin i bakgrunnen. Vi vuderer å skaffe oss t-skjorter med påskriften "Get me out of here", eller henge opp plakater med overskriften "Jeg ble med på en øving og kom aldri hjem igjen!". Så da vil æ bare advar alle andre som har tenkt å meld sæ inn i et band, enten det er blugrass eller ikke (men spesielt hvis det er bluegrass): skjekk mulighetan for å slutt først, ok?

Blog-revolusjonen 2006

Jaja...som nån kanskje har merka så gikk det ikke an å legg igjen komentara på bloggen min... visst jo ikke det sjøl engang æ da før nån kom å sa: "Sanna, koffor går det ikke an å legg inn komentar??" Æ bare: "Hæ?". Men anyway, med litt eksperthjelp ble det fiksa, så no går det altså an!:) Og med det samme lært æ mæ hvordan man legg inn bilda (hehe), derfor legg æ inn et bare for testing her no. Sånn e det!

Stocholm och "Nye netter i Norge Nasjonen"

Hvis man noen gang har prøvd å være oppe nesten ei hel natt så veit man at man får et helt annet perspektiv. Uansett hva man fordriver på disse nattetimene får man en slags følelse av at tiden har stoppet. Særlig hvis man sitter på en buss, slik æ gjor i natt. Vi kjørt fra Stockholm Stadsteater klokken 22.00 fredag kveld og var fram ved Ringve videregående skole klokken 10.00 lørdag morgen. Utav dem timan sov æ kanskje tre. Så æ fikk god tid til å studer svensk skog, hør på musikk og tenk over livets mysterium.

Vi hadd ennoen kjempefine daga i Stockholm. Så masse teater, var på Moderna Museet og rusla rundt i Gamla Stan. Det var mange fine butikka der også, og det er ikke en overdrivelse at vi shoppa til vi stupt, enten det var under vekten av posan eller på grunn av vonde, høyhelte sko :/ Men Stockholm er en nydelig by, og jeg ble absolutt imponert! Svenskene er dessuten veldig interessante folk og dem har et herlig språk (men dem e ELENDIG på å lage kakao)så æ kosa mæ masse. Så no e det back to school igjen da, og den vanlige hverdagen i Norge Nasjonen.

Apropos Norge Nasjonen så tok det mæ to tima på bussturen til Stockholm å les ferdig "Hvite Niggere", og da var det jo bare ti tima igjen! Ka skull æ gjør? Forresten var det en oppriktig sorg å klapp igjen boka på siste side. Det er ei herlig bok, og no ska æ aldri mer opplev å les den for første gang igjen. Men æ ska les den en gang til, minst! Charly Lie er bare FOR god til å glem! Boka burda fatisk vært pensum, trur ikke nån tape på å les den for å si det sånn!