torsdag, oktober 04, 2007

"Hello, is it me you're looking for?"

Ja, no føle æ at det har vært litt for mange "det-her-skjer-i-livet-mitt-innlegg" på rad, (og det blir fort litt kjedelig) så her kjæm et etterlengta (fra mi sie i alle fall) kjempeseriøst innlegg av typen "forrådt" og "gi mannen en hovedrolle".

Det æ har tenkt å ta opp no nemlig, e et problem som æ har gått å irritert mæ over ei god stund, og æ regne med at mange e enig med mæ (bare at dem kanskje ikke har tenkt over det). Ok: det e jo sånn at av og til så miste man ting, eller rote dem bort (enkelte vil påstå at dem ikke har rota bort det men "forlagt" det. Spør du mæ så e "forlagt" bare et penere uttrykk for "rota bort". Har du lagt en ting på en så lur plass at du ikke finn det igjen så e det jo bort, og da har du rota det bort) og veldig ofte e det viktige ting som nøkla, busskort, mobil eller lommebok som forsvinn, og ofte når man har skikkelig dårlig tid. Det som e så bra da, hvis det e telefonen som e bort så kan man bare ring sæ sjøl, og hør kor den e. Veldig effektivt og lettvindt! Men koffor går det ikke an å ring til busskortet eller lommeboka? Det hadd vært så greit. Ikke at dem hadd trengt å svart, men bare gitt en liten lyd fra sæ, sånn som telefonen. Hvis æ hadd vært oppfinner hadd æ skulla funne opp en liten chip eller sensor som man kun feste på alt man hadd lyst til å ring. Da hadd det gått my forter å finn ting, og verden hadd blitt et bedre sted å lev i...trur no æ da:)

7 kommentarer:

Anonym sa...

Definitivt. Verden villa definitivt blitt et bedre sted å lei i. Definitivt. Uten tvil.

Anonym sa...

lev*

Anonym sa...

Sanna, du genale du! Jeg er såklart helt enig, for jeg tror du har kommet på "det glemte bloggetemaet" som vi snakka om etter blåbærturen..? Kanskje? Herlig uansett! Jeg er storfornøyd med atter et meget verdig blogginnlegg.

Sanna Marie sa...

JA! SERIØST! det va det vi snakka om. HAHA! så genialt, æ kom på det uten at æ visst det. Hurra!

Unknown sa...

Ja vi prata jo om det. Problemet er hvis en eller annen lur hacker ringer alle tingene dine på en gang, og lar de ringe. Det kunne blitt irriterende i lengden.

Når man har forlagt en ting, høres det jo ut som om man gjorde det med vilje. Nei, jeg har ikke rota bort nøklene mine. Jeg har lagt de en plass med vilje, men så ble de plutselig borte - og det er ikke min feil :)

Kristian sa...

Du vet, i USA har de allerede en sånn oppfinnelse :) Hvor man setter på slike sensorer på lommebok,nøkler etc..det heter keyfinder, så det skipet er nok seilt! =)

Sanna Marie sa...

Åh! Gledesdreper Kristian!:p No trudd jo æ at æ skull bli rik på den oppfinnelsen her da...jaja, sånn kan det gå...så typisk USA og alltid skull vær først altså!

og til David: Nei, selvfølgelig kan ikke du klandres for at nøklene dine, som du hadde lagt et sted med vilje, plutselig valgte å stikke av. Sånt skjer:)