Nå sitter jeg her, en lørdag formiddag, på redaksjonsrommet på Danvik Folkehøgskole. Det er stille rundt meg, de fleste av elevene har dratt hjem til helgen for å hente ting de skal ha med seg til USA på torsdag. Ute snør det, men i Los Angeles skal det visst være 29 grader og strålende sol. California here we comes! Men det er enda noen stressfulle dager igjen til vi drar, og nå sitter vi å jobber med antologien til forfatterklassen, som er sluttprosjektet vårt. Hvem var det som sa at å gå på folkehøgskole var et friår? Da må jeg bare si; det er hva du gjør det til! I de siste to ukene har jeg sagt i fra meg alt sosialt liv og jobbet fra morgen til kveld. De to tekstene jeg omsider valgte ut har vært ørten ganger i korrektur, jeg har lest igjennom, forrandret, strøket og vært til veiledning, og nå er jeg så lei at jeg ikke klarer å tenke på dem en gang. I tillegg har jeg tatt på meg redaktøransvaret sammen med Ingrid og det ble jo litt ekstra arbeid der også. *streeeeess*
Men det har vært mest gøy da, vi har sittet så mye foran pcene og jobbet med egene og hverandres tekster at vi har blitt litt forstyrra alle sammen. Dette har resultert i masse internspøker, kaffedrikking, imitering av glassmaneter på speed og annen dårlig humor. Hurra! Men vi kommer oss i mål, på mandag går den i trykken og da kommer vi til å ha en sinnsykt bra tekstsamling å vise fram!
Og ja, en ting til! På torsdag var vi på Romerike Folkehøgskole for å se forestillingen "Punktum?". Vi har nemlig gjort et samarbeidsprosjekt med dem hvor vi skrev teatermanus og de oppførte dem. Jeg sendte dem to enaktere: "En lang natt uansett" og "Stillheten etterpå", og gjett om jeg var nervøs! Tenk om de hadde forandret på teksten min, eller at karakterene ikke passet... Men det var så morsomt å se. Selvfølgelig hadde de tolket teksten, men det var nesten til det bedre. Særlig i "Stillheten etterpå" var jeg imponert over karakterene og hvor godt de spilte, jeg trodde virkelig på dem! Og jeg fikk sympati med dem og jeg tenkte "så genialt! Hvordan kommer de på det?" Men så var det jo jeg som hadde skrevet det kom jeg på! Haha! Nei, det var en helt fantastisk opplevelse, kan ikke beskrives.
Og nå er det bare to uker igjen av skoleåret, minus de ukene vi skal til USA da. Vi drar 8som sagt) på torsdag. Da skal vi dra fra oslo halv syv om morgenen og mellomlande i Amsterdam før vi kommer til Hollywood, Los Angeles hvor vi skal bo i halvannen uke. Det blir besøk på Warner Bros. Hollywoodparken, Universal Studios og Venice Beach (!) før vi drar videre til San Fransisco hvor vi blandt annet skal til Alcatraz. Det blir bra! Men jeg gleder meg også til å komme hjem i mai og treffe venner og familie igjen.
Ånei! Jeg har skrevet et helt seriøst blogginnlegg...det kan vi ikke ha noe av... ok, hadd du enten villa, hver gang du skulla ha kjørt bil ha kjørt på den samme personen, bare at han aldri sa i fra, så han alltid va dritsur på dæ siden du hadd kjørt på'n og du skjønt ikke koffor? Eller hadd du villa hatt en person som alltid påstod at du hadd kjørt på'n, selv om du ikke hadd det?
lørdag, april 12, 2008
tirsdag, mars 25, 2008
Hurra for "dårlig" humor!!
Først en kommentar til Agnete: Hurra! Det e faktisk flere enn bare oss som hell på å flire sæ ihjel av "Hadd du enten..."! Susanna sa nettopp til mæ at hu pleie å les det og synes det e veldig morsomt. Vi har en fan!!!
Og så til hovedinnlegget: Ka skulla verden vært uten dårlig humor? Eller egentlig blir det feil å kall det dårlig humor også, la oss bare si enkel humor, som feks "Hadd du enten..." (og her må æ bare legg inn en parantes om at dem som har gått glipp av "Hadd du enten..." dem e uheldig!) Det si æ bare: Du får ikke mer moro enn du lager sjøl! Så, hvis du befinn dæ i en ikke spesielt arti situasjon e det bare å finn på nåkka som kan bli arti. Trur kanskje det va der "Hadd du enten" starta. Det e merkelig nok bare å bruk litt fantasi, så blir det meste morsomt. For eksempel har æ og Agnete akkurat funnet opp en ny karakter som hete Brynhild eller nå sånt (æ huske ikke, men det va et veldig stygt navn) som bor helt alein og hate folk og hate kunnskap. Hu mene at alt hu treng e det hu lært på barneskolen. Hu kan gangetabellen også har a ett leksikon som hu kan utenatt, hu nekte å lær nå mer. Det her fant vi på en dag vi satt på rommet mitt og halvveis kjeda oss og vi flira så vi skreik:)
Ellers så e det faktisk en god del humor i hverdagen hvis man ser sæ litt rundt. Feks e det veldig artig når det står "Ingen utgang" på ei dør. "Altså, det e jo en utgang selv om det kanskje ikke e lov til å bruk den. Neida, vi bare lurt dæ, det e ikke nå dør her!" - sitat Agnete. Eller, e det nån som har prøvd å snudd en kulikartong på hodet? Der står det nemlig: "Hvorfor titter du her?" Det e jo helt fantstisk! Hurra for enkel humor!:) (og usakelige blogginnlegg)
Og så til hovedinnlegget: Ka skulla verden vært uten dårlig humor? Eller egentlig blir det feil å kall det dårlig humor også, la oss bare si enkel humor, som feks "Hadd du enten..." (og her må æ bare legg inn en parantes om at dem som har gått glipp av "Hadd du enten..." dem e uheldig!) Det si æ bare: Du får ikke mer moro enn du lager sjøl! Så, hvis du befinn dæ i en ikke spesielt arti situasjon e det bare å finn på nåkka som kan bli arti. Trur kanskje det va der "Hadd du enten" starta. Det e merkelig nok bare å bruk litt fantasi, så blir det meste morsomt. For eksempel har æ og Agnete akkurat funnet opp en ny karakter som hete Brynhild eller nå sånt (æ huske ikke, men det va et veldig stygt navn) som bor helt alein og hate folk og hate kunnskap. Hu mene at alt hu treng e det hu lært på barneskolen. Hu kan gangetabellen også har a ett leksikon som hu kan utenatt, hu nekte å lær nå mer. Det her fant vi på en dag vi satt på rommet mitt og halvveis kjeda oss og vi flira så vi skreik:)
Ellers så e det faktisk en god del humor i hverdagen hvis man ser sæ litt rundt. Feks e det veldig artig når det står "Ingen utgang" på ei dør. "Altså, det e jo en utgang selv om det kanskje ikke e lov til å bruk den. Neida, vi bare lurt dæ, det e ikke nå dør her!" - sitat Agnete. Eller, e det nån som har prøvd å snudd en kulikartong på hodet? Der står det nemlig: "Hvorfor titter du her?" Det e jo helt fantstisk! Hurra for enkel humor!:) (og usakelige blogginnlegg)
lørdag, februar 16, 2008
JA TIL ALT!
Da e det på tide med en liten oppdatering på bloggen ser æ, og den her gangen har æ analysert mæ sjøl litt (igjen) og har funne ut en ting som æ no ska del dem som læs bloggen framdeles:
Æ har nemlig funne ut at æ har et syndrom som går ut på at æ si "ja" til nesten alt æ blir spurt om. Det e helt sant. For eksempel:
random person: "Sanna, kan ikke du hjelp til å planlegg..."
Sanna: "Ehm...ja det kan æ sikkert..."
random person: "Sanna, har ikke du lyst til å ta på dæ ansvaret for..."
Sanna: "Ja, det kan æ godt..."
random person: "Sanna, blir du med og..."
Sanna: "Ja, klart det!"
Seriøst, det e helt villt og det ende alltid med at æ dobbelbooke et eller anna og alltid har full timeplan. Det e forsåvidt ikke nå gæli i det siden æ like å ha ting å gjør, men det kunna jo vært en ide å øvd sæ litt på å avslå nån gang også. Fordi nån gang si æ ja til de merkeligste ting og så tenke æ: koffor vart æ med på det her?
Æ har funne ut at det e spesielt enkelt å få mæ med på kino. Sikkert fordi æ ser det sosiale i å dra på kino, og da e det ikke så viktig kordan film vi ser. Derfor e æ med på ka som helst og det ende med at æ har sett utrolig mange filma som æ i utgangspunktet ikke har valgt selv. For eksempel: "Sanna, blir du med på kino?" "Ja, det kan æ sikkert...ka ska vi se?" "300" (tenker: koffor i all verden ska æ se 300??) "Ja, ok!" Det e så typisk mæ! Seinest i går vart æ med på en film æ ikke ant ka handla om..hadd ikke hørt om den engang, men den va ganske bra da. Så, for anledningen har æ laga ei liste over dem gangan æ har vært på kino, eller bare sett film hjem til nån uten at æ va så veldig interessert , bare fordi æ ikke kan kunsten å si nei:
"Troya"
"House of wax"
"300" (??)
"Transformers" (??)
"Zodiac"
"Blood diamond"
"Simpson the movie"
"I am legend"
"The holiday"
"There will be blood"
"In the bedroom"
"Catch a fire"
"Grizzlyman"
"Lucky number slevin"
"Bondock Saints"
"Scary movie"
"Crossroads"
"Eragon"
"Cars"
"Die hard"
Osv,osv. Men, mange av dem filman va jo skikkelig bra, så det kjæm jo av og til nå godt ut av det også. Så mitt livsmotto bør antakeligvis vær: JA TIL ALT:)
Æ har nemlig funne ut at æ har et syndrom som går ut på at æ si "ja" til nesten alt æ blir spurt om. Det e helt sant. For eksempel:
random person: "Sanna, kan ikke du hjelp til å planlegg..."
Sanna: "Ehm...ja det kan æ sikkert..."
random person: "Sanna, har ikke du lyst til å ta på dæ ansvaret for..."
Sanna: "Ja, det kan æ godt..."
random person: "Sanna, blir du med og..."
Sanna: "Ja, klart det!"
Seriøst, det e helt villt og det ende alltid med at æ dobbelbooke et eller anna og alltid har full timeplan. Det e forsåvidt ikke nå gæli i det siden æ like å ha ting å gjør, men det kunna jo vært en ide å øvd sæ litt på å avslå nån gang også. Fordi nån gang si æ ja til de merkeligste ting og så tenke æ: koffor vart æ med på det her?
Æ har funne ut at det e spesielt enkelt å få mæ med på kino. Sikkert fordi æ ser det sosiale i å dra på kino, og da e det ikke så viktig kordan film vi ser. Derfor e æ med på ka som helst og det ende med at æ har sett utrolig mange filma som æ i utgangspunktet ikke har valgt selv. For eksempel: "Sanna, blir du med på kino?" "Ja, det kan æ sikkert...ka ska vi se?" "300" (tenker: koffor i all verden ska æ se 300??) "Ja, ok!" Det e så typisk mæ! Seinest i går vart æ med på en film æ ikke ant ka handla om..hadd ikke hørt om den engang, men den va ganske bra da. Så, for anledningen har æ laga ei liste over dem gangan æ har vært på kino, eller bare sett film hjem til nån uten at æ va så veldig interessert , bare fordi æ ikke kan kunsten å si nei:
"Troya"
"House of wax"
"300" (??)
"Transformers" (??)
"Zodiac"
"Blood diamond"
"Simpson the movie"
"I am legend"
"The holiday"
"There will be blood"
"In the bedroom"
"Catch a fire"
"Grizzlyman"
"Lucky number slevin"
"Bondock Saints"
"Scary movie"
"Crossroads"
"Eragon"
"Cars"
"Die hard"
Osv,osv. Men, mange av dem filman va jo skikkelig bra, så det kjæm jo av og til nå godt ut av det også. Så mitt livsmotto bør antakeligvis vær: JA TIL ALT:)
Abonner på:
Innlegg (Atom)