Broken strings

Let me hold you
For the last time
It's the last chance to feel again
But you broke me
Now I can't feel anything

When I love you,
It's so untrue
I can't even convince myself
When I'm speaking,
It's the voice of someone else

Oh it tears me up
I try to hold on, but it hurts too much
I try to forgive, but it's not enough to make it all okay

You can't play on broken strings
You can't feel anything that your heart don't want to feel
I can't tell you something that ain't real

Oh the truth hurts
And lies worse
How can I give anymore
When I love you a little less than before

Oh what are we doing
We are turning into dust
Playing house in the ruins of us

Running back through the fire
When there's nothing left to save
It's like chasing the very last train when it's too late

Oh it tears me up
I try to hold on, but it hurts too much
I try to forgive, but it's not enough to make it all okay

You can't play on broken strings
You can't feel anything that your heart don't want to feel
I can't tell something that ain't real

Well the truth hurts,
And lies worse
How can I give anymore
When I love you a little less than before

But we're running through the fire
When there's nothing left to save
It's like chasing the very last train
When we both know it's too late (too late)

You can't play on broken strings
You can't feel anything that your heart don't want to feel
I cant tell you something that ain't real

Well truth hurts,
And lies worse
How can I give anymore
When I love you a little less than before


Let me hold you for the last time
It's the last chance to feel again

"Broken strings", James Morrison feat. Nelly Furtado

Idag fikk gitaren min nye strenger! Jeg har gått og tenkt på å bytte i ca. ett år, siden jeg ikke har byttet siden jeg kjøpte den for snart seks år siden, og de begynte å bli ganske slitte. Men så har det ikke blitt, og idag, da jeg lå og leste fikk jeg det for meg at nå måtte jeg bare gjøre det. Så, jeg tok frem strengene for å sjekke om jeg hadde alle. Det hadde jeg, og da var det bare å starte. Det var bare ett problem ... jeg ante virkelig ikke hvordan jeg skulle gjøre det... Men, heldigvis var Per-Steinar her(!) ("ehm ....ledende spørsmål, kanskje du har lyst til å hjelp mæ?") Så etter han hadde gjort de tre første (med litt hjelp fra meg som psykisk støtte og hod-i-strengen-person fikk jeg det til og gjorde de tre siste selv. Og det var gøy! Fikk nesten lyst til ta dem opp igjen og gjøre alt en gang til når jeg først hadde lært det. Dessuten er jeg kjempefornøyd med at vi endelig fikk gjort det, selv om de tre nederste fremdeles må strammes ofte. Dette kommer jeg til å være fornøyd med i lange tider, helt sikkert høydepunktet i uka mi:)

Det var egentlig bare det jeg skulle si. Sangen har ikke noe med situasjonen å gjøre, den er bare fin, så jeg putten den inn. "You can't play on broken strings";)