Mitt kjedelige liv

... det kan kanskje høres ut som en film du IKKE har lyst til å sjå, eller en halvironisk performativt biografisk roman (som du heller ikke har lyst til å les) meeen neida, det her handle ikke om kjedelige filma eller bøker; det handle (sadly) om hverdagen min!

Every morning (og day og night) is the same: Æ sitt no her da helt alein (dvs David e hjem da, men han sitt på rommet sitt å læs, så praktisk talt e vi begge alein hjem) foran pc, eller på arbeidsbordet med diverse notata. Transkripere trønderske sangteksta og lage sang om artikulasjonssted og artikulasjonsmåte, og analysere setninga. Hurra! Nei, man kan bli deprimert og psykisk ustabil av mindre. Ikke har æ nå sosialliv heller! Når æ bare sitt hjem e itj det som om det skjer så veldig my sosialt. Snakke litt med mæ sjøl og med papirfrosken min som sitt ved siden av pc'en men det e det. Det positivet da, e jo at når æ bare sitt hjem så blir terskelen for ka som e underholdende i livet my laver. I morrest for eksempel, kom David inn på stua og kutta opp veden han sku legg i ovnen med en stoooor samekniv. Det va ekstremt spennende. Og i går trur æ kanskje æ så et ekkorn langt inni skogen på baksia av huset ... men det kan ha vært ei kråke også. Uansett va det spennede.

Etterpå no ska æ driste mæ ut på butikken og kjøp pepperkaka. DET blir arti det, da møte æ kanskje (eller helt sikkert) nån folk og da veit ingen ka som kan skje! Æ glæææær mæ!

Her e nån bilda som dokumentere kor kjedelig æ har det:

Det e arti med bilderedigeringsprogram ja;)
Skummelt ja?
"Performativ biografisme" koos dæ!




For the record så kan folk godt bidra til å gjør mitt gørr kjedelige liv til litt mindre kjedelig ved å kommenter det innlegget her! :) (og æ ane ikke koffor skrifta neppå her ser ut som en internettlink, men det va jo litt arti da, så æ velge å ikke gjør nå med det:)