tirsdag, oktober 31, 2006

"You can check out every time you want...

...But you can never leave"
Og, nei, den her gangen snakke vi IKKE om "Hotel Calefornia", vi snakke om The blugrass gospel band, med Roger som maestro!
Hvis man nån gang hadd trudd at det var mulig å gjør en gjesteopptreden i det bandet så tok man feil. Er man først med kjæm man aldri ut igjen. Visst blir det sagt at man kan meld sæ ut når som helst, si at man ikke orke mer eller at man rett og slett slutte på dagen; det bare funke ikke i praksiss. One time a bluegrasser-ALWAYS a bluegrasser, and nothing can change that! Du kan smell døren og gå, eller skriv et oppsigelsesbrev, men når alt kjæm til alt er du allikevel med!

Snart vurdere vi som ikke er bluegrassentusiaster og egentlig litt lei av hele opplegge og gå til media eller få ut budskapet til folk, slik at vi kan bli reddet ut av trange øvingslokaler med en gneldrende mandolin i bakgrunnen. Vi vuderer å skaffe oss t-skjorter med påskriften "Get me out of here", eller henge opp plakater med overskriften "Jeg ble med på en øving og kom aldri hjem igjen!". Så da vil æ bare advar alle andre som har tenkt å meld sæ inn i et band, enten det er blugrass eller ikke (men spesielt hvis det er bluegrass): skjekk mulighetan for å slutt først, ok?

søndag, oktober 29, 2006

Blog-revolusjonen 2006

Jaja...som nån kanskje har merka så gikk det ikke an å legg igjen komentara på bloggen min... visst jo ikke det sjøl engang æ da før nån kom å sa: "Sanna, koffor går det ikke an å legg inn komentar??" Æ bare: "Hæ?". Men anyway, med litt eksperthjelp ble det fiksa, så no går det altså an!:) Og med det samme lært æ mæ hvordan man legg inn bilda (hehe), derfor legg æ inn et bare for testing her no. Sånn e det!

lørdag, oktober 28, 2006

Stocholm och "Nye netter i Norge Nasjonen"

Hvis man noen gang har prøvd å være oppe nesten ei hel natt så veit man at man får et helt annet perspektiv. Uansett hva man fordriver på disse nattetimene får man en slags følelse av at tiden har stoppet. Særlig hvis man sitter på en buss, slik æ gjor i natt. Vi kjørt fra Stockholm Stadsteater klokken 22.00 fredag kveld og var fram ved Ringve videregående skole klokken 10.00 lørdag morgen. Utav dem timan sov æ kanskje tre. Så æ fikk god tid til å studer svensk skog, hør på musikk og tenk over livets mysterium.

Vi hadd ennoen kjempefine daga i Stockholm. Så masse teater, var på Moderna Museet og rusla rundt i Gamla Stan. Det var mange fine butikka der også, og det er ikke en overdrivelse at vi shoppa til vi stupt, enten det var under vekten av posan eller på grunn av vonde, høyhelte sko :/ Men Stockholm er en nydelig by, og jeg ble absolutt imponert! Svenskene er dessuten veldig interessante folk og dem har et herlig språk (men dem e ELENDIG på å lage kakao)så æ kosa mæ masse. Så no e det back to school igjen da, og den vanlige hverdagen i Norge Nasjonen.

Apropos Norge Nasjonen så tok det mæ to tima på bussturen til Stockholm å les ferdig "Hvite Niggere", og da var det jo bare ti tima igjen! Ka skull æ gjør? Forresten var det en oppriktig sorg å klapp igjen boka på siste side. Det er ei herlig bok, og no ska æ aldri mer opplev å les den for første gang igjen. Men æ ska les den en gang til, minst! Charly Lie er bare FOR god til å glem! Boka burda fatisk vært pensum, trur ikke nån tape på å les den for å si det sånn!

onsdag, oktober 18, 2006

Forsvar Forsvaret IGJEN!

Ja, det er jo bare å innrøm(m?) at vi mista nåkka viktig i hverdagen da vi ble ferdig med diktsamlinga "Forsvar Forsvaret". Da vi omsider hadde skreve ut alle som det var nødvendig å skriv ut, enten dem gifta sæ eller forsvant sporløst i skogen, så var det med tungt hjerte vi forlot Hæren på Jæren og telt i den norske Felt. I den lille perioden hvor diktsamlinga har sirkulert rundt innom diverse norske forlag har både Agnete og æ savna Oberst Frode, Magnhild, Per og Are, Adrian og Gunnlaug. For ikke å snakke om familien Ling (Pei Ling, Hek Ling og Tul Ling)...
Men, da Andreas begynt å snakk til Agnete om ambisjonen om å lage "Forsvar Forsvaret - the musical" var vi ikke sein om å skulke den internasjonale dagen og gå rett på cafe for å "skrive ned styret", som Ambjørnsen si. Så der satt vi da, på'n igjen med nye kriserim og tragiske sjebner. Vi plukker melodier fra "Jesus Christ Superstar", "Chess" og "Les miserables". Det her kan bli kjæmpebra, og inntil videre vil æ bare si:

"Eg er Oberst Frode, dykk har meldeplikt her hør kva eg seier!(...) Still dykk kjapt opp på ei rekke no, du blir nummer ein og du blir nummer to, er det forstått?"

søndag, oktober 15, 2006

Oppdaltur 13-15 oktober

Per steinar på boks!
...men så var det jo aldri Per-steinar...somreggel var det Kristian (ja, dem er veldig lik i mørket..eller ikke) og av og til var det Jens Gunnar. Sånn e det!
Som det fremgår av overskriften ble det en del boksengår leiking på Oppdalturen. Siden vi var midt uti svarteste bushen så var terrenget perfekt for sniking og knall og fall. Det vart my av alt! Ikke overraskende, var det Per-Steinar som hadd fallrekorden da han kom seilende bortover gresset i 70km/h, toucha flaggstanga (boksen) og tryna i et bringebærkratt! Vi andran hadd nån fine tryninga vi og, men mått desverre meld pass for den der.
Senere gikk vi inn med liv, sjel og helse som innsatts i Nattmanøver. Bøtta med vannet vi skulla hent sto veldig langt bort først, og det var så mørkt at vi ikke fant vårres egen base, og så heller ikke kæm som var kæm. Vaktene var så effektive at vi ble tatt hele tiden før vi fant ut at det lureste var bare å løpe alle sammen på en gang:P

Ellers hadde vi en veldig fin tur. Norsk natur, fint vær, fellesskap med Gud og hverandre. Herlig!Det var en fin avsluttning på høstferien og en fin start på ei ny skoleuke:)

fredag, oktober 13, 2006

Vi bor i kollektiv vi shø...

Vel, det gjør vi strengt tatt ikke, men det så nesten sånn ut da Jens Gunnar, Ane og æ handla inn til Øverhaugturen på torsdagen. Kæm er det som kjøper tretten bokser tomatpurre, ni liter melk, over førti paprika og seksten kneipbrød på en handletur.
"Ja, vi bor i et DIGERT kollektiv og vi handle bare annenhver måned!"
og for dem som luer så bli det to paprika pr. pers. på turen så det er ingen grunn til bekymring! Det vi derimot kjøpt litt lite av var vel pålegg, men det får vi ta som det kjæm. (Vi har iallefall kjøpt både makrell, majones og agurk, siden det var en klassiker på Rondaneturen!).

Og forresten, så fant vi ut, i løpet av tre tima fram og tilbake på Tiller, at Tiller faktisk likne ganske my på Amerika. Her har man pressa inn alle slags store butikkjeda på et lite område. Bor du på Tiller har du alt du treng: City syd, El Kjøp, Leftdal, Exstra leker, Toys'r'us, Biltema, Tiller Grillen, China house, Lidl, SmarClub...you name it..Tiller er nesten verdens navle!

tirsdag, oktober 10, 2006

At det går an!

Vel, æ ska ikke påstå at æ e overraska for det ville vært løgn. Men skuffa derimot, ja det er æ, like skuffa som i fjor og i forri-fjor og i forri-forri-fjord. No har dem altså komme ut med julemaskipan og pepperkaka. At det går an, det er jo bare oktober!Faktisk synes æ det er å gjør skam på jula. Litt av greia med jula er jo at man skal drikk julebrus og spis julemaskipan fordi det er jul! Hallo?! Tydeligvis er det nån som er mer opptatt av å tjene penger enn hva som er god moral! Merkelig det der...
Men da er det desto viktigere at man står imot presset og hold sæ hard helt til første desember, eller første søndag i advent om man vil. "Hvem er med meg?!"

lørdag, oktober 07, 2006

DAGENS: morsomste

Det hele starta med at Heidi, Lena, Tine, Agnete og æ skull på butikken i byen for å handle inn til "slangdagen" (Den dagen man klær sæ i svarte klær og svært lue for å kryp rundt i andre sine haga og stjel eplan demmers). Vi kjøpt brownies, og da mått vi selvfølgelig ha melk til, så vi tok med en 1,5 liter kartong. Så hadd det seg sånn at det var ingen som hadde plass til den i veska, så Agnete insistert på å ta den i hånda.
Greit det, vi satt oss på bussen og siden vi var fem stykker ble æ sittende alein på et sete. Så begynte vi å tulle med melkekartongen og ble enige om at siden æ satt alein så mått æ få pass på den. Æ tok imot den, og så satt æ der da, alein med en melkekartong og så sikkert passe latterlig ut! Over midtgangen satt det en kjempesøt fyr på vårres alder, som hele tiden hadd dratt litt på smilebåndet. Han syntes sikkert vi var rar. Da bussen skull til å gå kom det på en fyr i 30-årene, og satt sæ selvfølgelig ved siden av mæ. Han bøyd sæ frem og sa:
"E det lettmelk det der?"
Dem solidariske klassekameratan mine brøyt ut i høy latter på andre siden av midtgangen, og det samme gjor han fyren som satt rett over mæ. Æ svart:
"Ja, det e det ja".
"Ja...er det sånn ekstra lett melk?"
"Nei..æ trur det er vanlig lettmelk ja"
"Åja..du veit Fantomet bestille sæ alltid melk når han går på bar"
Også begynt fyren å siter Fantomet ordrett, og fortalt at han hadd samla på det som tolvåring og bla bla bla. Æ hørt no bare på det han hadd og si, og så spurt han om æ lest tegneserier, og så va samtalen igang, mens dem over midtgangen hadd fullstendig latterkrampe. Æ strevd jo fryktelig for ikke å le æ også da, særlig da æ så at han gutten på andre sia lo så hantåran trilla. Bare det var jo morsomt i sæ sjøl. han prøvd riktignok å ta sæ sammen, men hver gang æ så på han så mått han bare snu sæ mot vinduet og le igjen!:)
Han fyren som satt ved siden av mæ snakka om alt og ingenting. Dop, musikk, skuespillera, og det var forsåvidt veldig interessant, men da han gikk av nån stoppa før oss så lo hele bussen!

Jaja, sånn kan det gå når du sett dæ på bussen med ei lettmelk. Den opplevelsen der kjæm æ til å lev leng på!:)

torsdag, oktober 05, 2006

DAGENS: sensasjon

Igår, på ungdomsmøtet, drakk æ min første kopp kaffe! Riktignok med smakstilsettning (fra "spritflaskene" som står på hylla i "baren") og is, men likevel, det var kaffe. Kanskje skal æ vurder å begynn å drikk kaffe? Æ synes ikke det er så veldig godt, men æ tenke at æ ska jo prøv å bli forfatter. Og no e det jo sånn at den typiske forfatter enten røyker hasj, drikk eller kjederøyke. Siden æ gjør ingen av delene så må æ jo ha ett eller anna å ty til når skrivesperra slår inn for fullt. Så kanskje kaffe er tingen?...

Åja, forresten. Æ høre nån rykta om at hvis æ trykke på ett av ikonan oppå linja over her så kan æ poste et bilde...vel, enten er æ veldig dum, eller så har æ ikke det ikone...æ får det iallefall ikke til!

DAGENS: sensasjon

Igår, på ungdomsmøtet, drakk æ min første kopp kaffe! Riktignok med smakstilsettning (fra "spritflaskene" som står på hylla i "baren") og is, men likevel, det var kaffe. Kanskje skal æ vurder å begynn å drikk kaffe? Æ synes ikke det er så veldig godt, men æ tenke at æ ska jo prøv å bli forfatter. Og no e det jo sånn at den typiske forfatter enten røyker hasj, drikk eller kjederøyke. Siden æ gjør ingen av delene så må æ jo ha ett eller anna å ty til når skrivesperra slår inn for fullt. Så kanskje kaffe er tingen?...

Åja, forresten. Æ høre nån rykta om at hvis æ trykke på ett av ikonan oppå linja over her så kan æ poste et bilde...vel, enten er æ veldig dum, eller så har æ ikke det ikone...æ får det iallefall ikke til!

Førarkort!

Her sitt æ, en helt vanlig skoledag og ane fred og ingen fare. Helt til æ får en oppringing fra Centrum trafikkskole med følgende beskjed: "du har oppkjøring på fredag". Æ fikk litt panikk for å si det mildt, og æ ska ærlig innrøm at æ tenkt: "det går ikke!". Men æ mått no bare øvelseskjør alt æ kun på dem 48 timan æ hadde til rådighet, så fikk det bare stå til.
Heldigvis fikk æ ei grei rute, med ingen bykjøring, og æ sto på første forsøk, til tross for nån feil. Æ trudd nesten ikke på det heller.
Men no har æ altså førerkort *stort glis*, og plutselig tok det et kvarter å kom sæ til Heimdal istedet for en time! Herlig!:)