Gi mannen en hovedrolle!

Nå synes jeg det er på tide at noen tar tak i en sak som alltid irriterer meg på film, teater og i skjønnlitteraturen; nemlig birollene som skulle ha vært så my mer enn en birolle. Hvor mange filmer er det ikke laget, hvor man (eller i alle fall jeg) sitter å venter på scener der den kjekke, sjarmerende, eller ekstremt kule birollen skal dukke opp, bare for å si en replikk, og så forsvinne ut og ikke komme tilbake før mange scener senere. Eller i en roman, hvor man blar framover i boken for å se om det snart kommer et kapittel med nettopp denne birollen. Utrolig irriterende.
Nå skal jeg ikke dra alle over en kam, men mitt problem er i alle fall at de karakterene jeg faller for er enten:
- onde (altså skurken i historien)
- Balanserer på grensa mellom birolle og statist
- dør i løpet av handlingen
Ofte inntreffer en kombinasjon av disse, for eksempel "den slemme skurken dør i løpet av handlingen" eller "skurken er en birolle" eller "birollen dør". Sistnevnte er den verste tror jeg, ikke nok med at man ikke får gleden av å beundre birollen gjennom hele filmen, men han dør faktisk på slutten, og det er ikke noe håp om å få se ham i en eventuell oppfølger. For a shame!
For å understreke fakta skal jeg liste opp noen biroller som absolutt ikke burde ha vært biroller:

- Jed i "The beach" av Alex Garland, (som forresten har blitt helt fjernet i filmversjonen, det sier litt.)
- Forræderen i "King Artur" (som er birolle, skurk, og dør til slutt)
- Zigzag i filmatiseringen av "Holes"
- Pil og bue mannen i "Eragon"
- Forfatteren (Adrien Brody) i "King kong"
-Will Scarlet (Christian Slater) i "Robin Hood"
- Kåre Conradi i "37 1/2"
- Han pene alven som har en replikk i "Ringenes Herre: To Tårn"
- The artful dodger i "Oliver Twist", av Charles Dickens
-William Dafoe i "Platoon"
-Samuel L Jackson i "Pulp fiction"
- Djimon Honousou i "Gladiatoren"
-Enjoulras og Gavroch i "Les Miserables"

Så alt jeg kan si er: Gi mannen en hovedrolle! da er jo problemet løst. Det er ytterst sjelden at hovedrollen dør, eller er lite med, eller er ond for den saks skyld, så hvis alle birollene hadde fått store roller så hadde alt blitt mye bedre!

Jaja. Da var seks Jubeleiumsforestillinger for Ringve videregående skole unnagjort. Den siste vart spilt i går med fullsatt sal og stormende applaus. Publikum var helt herlig, dem flira på alle dem "riktige" stedan og klappa etter hver scene, nåkka som er heller uvanlig i teaterstykker. Dem va iallefall begeistra, og det va bra!
Så da kan æ jo bare understrek at for alle dem som hadd desperat lyst til å se mæ dans i bygningsarbeiderklær og gul, stygg hjelm så gikk sjansen fra dåkker i går. Synd det, dåkker villla fått dåkker en god latter:p

Men (selv om det va trist å lever tilbake drakten og hjelmen til sivilforsvaret) så var det jo litt deilig å vær ferdig. Æ har vært på skolen 14 daga i strekk, og det bli ikke tid til å dra hjem på ettermiddagan, så det bli bare å dra ned til byen og spis for så å møt opp igjen for kveldsforestilling. Også e det alltid my styr og masse som ska ordnes, så dem siste dagan har vært prega av for eksempel: "Kor e gaffateipen!!" "Har nån sett hjelmen min, den lå på bakrommet" "Ned med musikken Erik!" "Sanna, vi må fest sceneteppet igjen!" "Har du sett Lina?" "Kan æ lån eyelineren din?" og "Kan vi få mer lys og litt høyer musikk på slutten?!"
Men det er veldig arti og da, så ska ikke klag, og når vi får så god respons fra publikum så er det verdt alt strevet!:)

...Når det e sagt vart det my dautid og, og da satt Sanna på maclabben og tulla med photoboot: