Litt inni den ene gårdsplassen der va det en bueåpning, som leda inn i en lang, trang og mørk gang. Og æ (naiv og uten kritisk sans) gikk rett inn og fortsatt å gå. Så da, plutselig, så befandt æ mæ midt inni 500 meter med gangen til Gestapo som dem brukt for å før fanga fra gårdsplassen og ut til henrettelsesstedet. Æ gikk og gikk, og da æ begynt å innse at 500 meter e litt lenger enn æ trudd, OG begynt å få lettere klaustrofobi så va det altfor sent å snu! Av og til så æ en lysning langt fremmi gangen, og æ tenkt "endelig, DER e åpningen" Men neeeeida, det va bare ei avstengt dør med gitter foran. Så da æ ENDELIG kom ut på henrettelsesplassen, etter å ha vært inni der i sikkert et kvarter, så hadd æ mista resten av reisefølget mitt og ant ikke kor æ va!
Heldigvis så æ Susanna gå inn på do, langt frem attmed utgangen til fortet, og forta mæ etter. Da æ fortalt om min traumatiske opplevelse så flira hu bare og sa: "ja, æ og Hanna gikk sånn 100 meter inn vi og shø, også tenkt vi "Hm...nei, kanskje vi IKKE har lyst til å rot oss bort i gangen til Gestapo!" også gikk vi ut" Og æ bare: "Åjaaaa ... æ tenkt bare; "Oi! 500 meter med gangen til Gestapo, det må æ virkelig få med mæ!" Susanna: "Ja, der har vi dæ...null kritisk sans!"
Og det stemme forsåvidt det. Det va jo selvfølgelig en liten stemme som sa at å gå inn der helt alein kanskje ikke kom til å vær det lureste æ gjor. Men så vart fristelsen for stor. Jaja, det som va verdt det med det va i alle fall at da æ kom ut så
æ et veldig sjeldent dyr! Det likna på en blanding av bever og rotte, det va veldig eksotisk!
5oo meter med Gestapogang!
Veldig eksotisk dyr på henrettelsesplassen;)
