Man kan ikke se skogen når den er tom for trær

Nå sitter jeg her, en lørdag formiddag, på redaksjonsrommet på Danvik Folkehøgskole. Det er stille rundt meg, de fleste av elevene har dratt hjem til helgen for å hente ting de skal ha med seg til USA på torsdag. Ute snør det, men i Los Angeles skal det visst være 29 grader og strålende sol. California here we comes! Men det er enda noen stressfulle dager igjen til vi drar, og nå sitter vi å jobber med antologien til forfatterklassen, som er sluttprosjektet vårt. Hvem var det som sa at å gå på folkehøgskole var et friår? Da må jeg bare si; det er hva du gjør det til! I de siste to ukene har jeg sagt i fra meg alt sosialt liv og jobbet fra morgen til kveld. De to tekstene jeg omsider valgte ut har vært ørten ganger i korrektur, jeg har lest igjennom, forrandret, strøket og vært til veiledning, og nå er jeg så lei at jeg ikke klarer å tenke på dem en gang. I tillegg har jeg tatt på meg redaktøransvaret sammen med Ingrid og det ble jo litt ekstra arbeid der også. *streeeeess*
Men det har vært mest gøy da, vi har sittet så mye foran pcene og jobbet med egene og hverandres tekster at vi har blitt litt forstyrra alle sammen. Dette har resultert i masse internspøker, kaffedrikking, imitering av glassmaneter på speed og annen dårlig humor. Hurra! Men vi kommer oss i mål, på mandag går den i trykken og da kommer vi til å ha en sinnsykt bra tekstsamling å vise fram!

Og ja, en ting til! På torsdag var vi på Romerike Folkehøgskole for å se forestillingen "Punktum?". Vi har nemlig gjort et samarbeidsprosjekt med dem hvor vi skrev teatermanus og de oppførte dem. Jeg sendte dem to enaktere: "En lang natt uansett" og "Stillheten etterpå", og gjett om jeg var nervøs! Tenk om de hadde forandret på teksten min, eller at karakterene ikke passet... Men det var så morsomt å se. Selvfølgelig hadde de tolket teksten, men det var nesten til det bedre. Særlig i "Stillheten etterpå" var jeg imponert over karakterene og hvor godt de spilte, jeg trodde virkelig på dem! Og jeg fikk sympati med dem og jeg tenkte "så genialt! Hvordan kommer de på det?" Men så var det jo jeg som hadde skrevet det kom jeg på! Haha! Nei, det var en helt fantastisk opplevelse, kan ikke beskrives.

Og nå er det bare to uker igjen av skoleåret, minus de ukene vi skal til USA da. Vi drar 8som sagt) på torsdag. Da skal vi dra fra oslo halv syv om morgenen og mellomlande i Amsterdam før vi kommer til Hollywood, Los Angeles hvor vi skal bo i halvannen uke. Det blir besøk på Warner Bros. Hollywoodparken, Universal Studios og Venice Beach (!) før vi drar videre til San Fransisco hvor vi blandt annet skal til Alcatraz. Det blir bra! Men jeg gleder meg også til å komme hjem i mai og treffe venner og familie igjen.

Ånei! Jeg har skrevet et helt seriøst blogginnlegg...det kan vi ikke ha noe av... ok, hadd du enten villa, hver gang du skulla ha kjørt bil ha kjørt på den samme personen, bare at han aldri sa i fra, så han alltid va dritsur på dæ siden du hadd kjørt på'n og du skjønt ikke koffor? Eller hadd du villa hatt en person som alltid påstod at du hadd kjørt på'n, selv om du ikke hadd det?