Tribute

Nå skal jeg ikke snakke for alle andre, men njeg vil si at jeg synes at blogg er en genial oppfinnelse. Det er på en måte en blanding av en slags dagbok, og en personlig nettavis samtidlig som det er et forum hvor folk kan kommentere og diskutere. Derfor lager jeg nå en liten post hvor jeg uttrykker min takknemlighet ovenfor oppfinnelsen blogg, som jeg er veldig glad i. (Og jeg tror jeg kommer til å blogge til den bitre enden, og oppfordrer andre til å gjøre det samme)


I denne forbindelse vil jeg også uttrykke min takknemlighet over folk som er inne og besøker bloggen min, og kommenterer. Veldig hyggelig:) Og selv om det er flere innom vil jeg gi en spesiel tribut til den personen som har vært den ivrigste kommentatoren på min blogg i det siste:

AGNETE:)

For å gjøre seg fortjent til denne tributen har hun:

- vist stor interesse for bloggen

- Kommentert ivrig på samtlige innlegg (selv de hun ikke hadde peiling hva handlet om)

- Innspirert bloggeren (altså) meg til å blogge enkelte innlegg (og selvfølgelig kommentert ivrig etterpå)

Håper dette vil fortsette. Takk for bra innsats:)

Hur bra som helst-volum 2 (Jens Gunnar)

Siden æ e en inkompetent datahater som ikke engang klare å rediger blogginnlegget mitt for å ta med enda et bilde så lage æ like godt en ny post. Her er noen bilda av Jens Gunnar sin dobbeltgjenger. Vel og merke likna han bare på en viss avstand, men da va dem sannelig lik. Det e verdt å merk sæ at det e Jens Gunnar selv som har tatt bildan:

John Sverre under et møte: "Sjå! Jens Gunnar filme!"

Se på det utrykket da!:) *likne*

Hur bra som helst!

Det er vel et dekkende ord for Europakonferensen i Uppsala:)

Æ va der for første gang i år og selv om æ hadd venta mæ at det var stort så gikk det over all forventning. Vi på tre møta hver dag (bortsett fra en dag vi dro til Stockholm, og en dag morgenmøtet var så kjedelig at vi ikke gidda å dra på ettermiddagsmøtet) og det var kjempeherlig. Hele Livets ord var fyllt opp med folk som lovprist Gud av hele sitt hjerte og sjel og alt det der. Folk dansa, sang i tunga, løfta hendern og hoppa opp og ned så hele galleriet rista (hehe...det va litt skummelt). Men uansett det va herlig og se. Dessuten var det kjempemange gode budskap å hør. Blandt predikantan va Ulf Ekman, Kong Hee, Mark Conner og Charles Whitehead. Underbart! Det va også lovsangskonsert med Reuben Morgan og bande hannes (han hadd med sæ en utrolig stilig gitarist som det va helt umulig å ta bilde av siden han aldri kun stå i ro. Argh!) Vi så et dramastykke som het "Låt oss aldri glømma" og handla om jødan under andre verdenskrig. Det va en gutt der som spilt en ex-ss-soldat og han va SÅ flink. En gang under stykket reist han sæ fra plassen, sin som va bak et bord, og fremført en monolog som va til å begynn å grin av. Æ bøye mæ i støvet, gutten var dritgod!

Sånn ellers så fikk vi opplev ganske my bra. Vi dro inn til Stockholm og shoppa (trur guttan brukt mer peng enn oss) og vi dro på en kjempebra sjokoladebutikk. Dessuten a det en bilbrann rett utafor blokka vi bodd i, og vi fikk anledning til å se en elg da vi va på vei hjem (takket være Debora som rope "Sjå elgen!" når alle andre ligg å søv i baksetet. Kjempebra:)

Vi opplevd også at svenskan ikke forstår norsk. Et ord dem hadd spesielt problem med va samensettningen av ost og kake. Vi kom til kafeen utenfor Livets ord og sa:

"En ostekake"

"Hva?"

"En ostekake"

"ehm...nej, det har vi inte"

"Cheescake?"

"a-ha du, cheescake, ja det har vi"

Og det va jo minst en av oss innom der hver dag for å kjøp ostekake og dem tok det aldri altså. Det va helt snålt for vi forstår jo dem kjempebra. Det eneste ordet vi ikke hadd peiling på va "ljuvlig" (???). Dem brukt det hele tida og æ trur det e et adjektiv som betyr nå somt som "herlig" eller "skjønt". Men kæm veit...Dem brukt også uttrykket "hur bra som helst" til absolutt alt. Først lurt vi litt, men fant etter hvert ut at det mått bety nå sånt som "så bra som bare det". Svensk e et arti speåk altså. En anna typisk kjennetegn på møtan va at kolektprekenen va hur lang som helst, og at dem (eller særlig Ulf Ekman) hadd en tendens te å si :"åh, jag bare kjenner at om du er her i kveld så skal du bara lyfte dina hender og....jag kjenner at ....halleluja, pris Gud...jag bare kjenner at du ska øvergje alt til honnom...hallejula..åh..." Og hvis dem ikke hadd nå spesielt å si så sa dem: "åh...jag bare kjenner at...åh!" Nei det va herlig (og ganske komisk) å hør på.

Så vi har hatt en hur bra som helst tur, i følge mæ, og æ anbefale alle som ikke har vært der til å dra neste år eller på nyttårskonferensen. Her e nån bilda fra turen:

Ida og æ på McDonnals i Søderhamn.

Nattmøte med Joackim Lundquist.

Gruppebilde foran slottet i Stockholm.

Busted! Samtlige av guttan i kø på Topman.

Bilbrann i Gottsunda. Skal si æ va litt nervøs ja..

Rommet til Ida, Susanna, Debora og mæ.

Det beste va at ingen brydd sæ om at det så ut

som et bombeatentat!

Siste kvelden spist vi pizza på Istambul.